Et grynt fra en gris eller et mø fra en ku er ikke alltid enkelt å tolke.
Er dyret lykkelig, trist eller frustrert?
Nå har Biologisk institutt på Københavns Universitet kommet med oppsiktsvekkende funn i ny studie:
Med 90 prosent sikkerhet slår de fast hva en lyd fra dyr som gris, ku, sau og hest uttrykker.
Dette ved hjelp av kunstig intelligens.
Saken ble først omtalt av Forskning.no.
Forskerne bak studien har analysert tusenvis av dyrelyder ved hjelp av kunstig intelligens. Nå kan de med 90 prosent sikkerhet tolke lyder fra blant annet kyr, griser og sauer.
Foto: Simon Elias Bogen / NRK
Har samlet inn tusenvis av lyder fra dyr
– Dette gir solid bevis for at kunstig intelligens kan tolke følelser på tvers av dyrearter basert på vokale mønstre, sier Élodie F. Briefer i en pressemelding.
-
Élodie F. Briefer
- Forsker, Københavns Universitet
Hun er en av forskerne bak studien.
Forskerne har brukt KI til å tolke hva dyrene føler ved å analysere lydene deres.
Studien viser at KI kan skille mellom positive og negative følelser blant sju ulike dyrearter.
– Å forstå hvordan dyr uttrykker følelser kan hjelpe oss med å forbedre deres velferd. Hvis vi kan oppdage stress eller ubehag tidlig, kan vi gripe inn før det eskalerer, sier Briefer.
Forskerne håper at KI-verktøy en dag kan hjelpe bønder og veterinærer med å oppdage sykdom eller stress hos dyra sine tidlig.
Foto: Simon Elias Bogen / NRK
Forskerne håper at det kan utvikles KI-baserte verktøy som gjør det mulig for bøndene å vite hvordan dyrene har det til enhver tid.
De tror også at det kan utvikles et lite apparat som oversetter det dyrene forteller, til menneskespråk.
Bonde: – Blir helt feil
Sindre Årsvoll er bonde i Sandnes. Han mener at det å snakke med dyr for å tro at man skal få et svar tilbake på norsk er tullete.
– At de skal snakke med meg er en personifisering av dyr som jeg mener blir helt feil, sier han.
Bonde Sindre Årsvoll mener at bønder allerede forstår dyra sine og at et KI-verktøy for å tolke følelser blir unødvendig.
Foto: Simon Elias Bogen / NRK
Årsvoll mener han fint kan forstå hvordan dyra har det, uten at man får oversatt til norsk.
– Dette er nok mer for å spille på folk sine følelser. Vi kan heller fokusere på å bruke mer tid med dyra og tolke deres signal og adferd for å komme dyras behov i møte, sier bonden.
Bør vi bruke kunstig intelligens for å tolke dyrelyder?

Snur det på hodet
Melkebonde Kalle Nilsen mener det kunne vært greit å vite hvor et dyr hadde vondt.
– Kua kunne sagt «det er ikke der jeg har vondt. Det er i hofta». Men generelt så er jeg ikke for en personifisering av dyr, sier bonden.
Han mener bønder enkelt kan forstå hvordan dyret har det bare ved å se på det og høre lydene.
Melkebonde Kalle Nilsen synes tanken på en «dyreoversetter» er morsom, men mener det heller burde vært motsatt. At bøndene kunne gitt beskjeder som via KI ble oversatt til dyrenes språk.
Foto: Simon Elias Bogen / NRK
Nilsen mener det hadde vært mye bedre om det var motsatt; altså at du kunne snakket menneskespråk også ble det oversatt til rauting eller grynting i andre enden.
– Da kunne jeg fortalt at det kommer mat om ti minutter, slik at de ikke trengte å lage så mye lyd. Så kunne kua nikket og ventet, sier han.
Publisert