– Ingebrigtsen-barna har levd med vold og frykt i 14 år – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio

– Påtalemyndigheten og politiet er ikke styrt etter en resultatforpliktelse, men derimot en innsatsforpliktelse som eventuelt munner ut i en tiltale, sier Angjerd Kvernenes, konstituert statsadvokat.

Følg rettssaken mot Gjert Ingebrigtsen her:

Hun er klar på at påtalemyndigheten ikke hadde noe ekstra oppklaringspress i saken «hele Norge» fulgte med på.

Gjert Ingebrigtsen avviser alle anklager. Forsvaret hans vil omhandle at det oppsto en dyp familiekonflikt som følge av slitasje, pengekrangel og rivalisering:

Journalister fra fem land kommer til å følge straffesaken. Hovedårsaken til den massive interessen er at den ene fornærmede, Jakob Ingebrigtsen, regnes som en av verdens beste friidrettsutøvere, og at den tiltalte faren var treneren hans gjennom store deler av den perioden tiltalen omfatter.

Ingebrigtsen-familien slapp et dokumentarteam inn i hjemmet. NRKs seere fikk være tett på den eventyrlige reisen fra relativt enkle kår på Lura i Sandnes til verdenstoppen.

Tre brødre. Tre europamestre. Én olympisk og verdensmester.

Serien «Team Ingebrigtsen» er for øvrig nå avpublisert.

Men rettssaken vil handle om hva som skjedde da kameraene var borte.

Var det slik at Jakobs suksess ble bygget på frykt for vold? Truet faren Jakob til å legge ned en uvanlig høy treningsinnsats fra ung alder?

Og fikk søsteren lide fordi hun ikke fulgte i brorens fotspor?

Dette er spørsmål som blir sentrale under rettssaken. Men kjendisfaktor og de bakenforliggende ambisjonene er ikke noe statsadvokatene vil legge vekt på.

– Vi forholder oss til tiltalen og det som skal bevises i retten. Medietrykket mot oss er ikke noe vi kan ta hensyn til når vi står i retten. Heller ikke at tiltalen omfatter kjente personer. I rettssaken blir vår oppgave å føre bevis for det straffbare forholdet som kommer frem i tiltalebeslutningen, sier Angjerd Kvernenes.

– 14 år med mishandling

Tiltalen omfatter flere episoder i en årrekke. Gjert Ingebrigtsen skal ha utsatt sønnen Jakob for fysisk og psykisk mishandling fra 2008 og fram til 2018, mens de påståtte straffbare forholdene mot datteren skal ha skjedd fra 2018 til 2022.

Til sammen 14 år. I fem av årene var familien lørdagsunderholdning gjennom serien «Team Ingebrigtsen».

Men hendelsene ble ikke fanget opp på kamera. I tiltalepunktene er hendelsene gjengitt konkret, mens tidspunktene er mer vage. Statsadvokatene mener det er naturlig at fornærmede ikke husker konkrete tidspunkt når forholdene ligger langt tilbake.

– Bevisene skal ikke vurderes enkeltvis, men retten skal se dem i sammenheng, og avgjøre om det samlet sett er grunnlag for domfellelse eller ikke, sier Kvernenes.

– Det er som et puslespill med mange brikker. Man ser ikke hva det er ut fra en brikke, men først når man setter det sammen til en helhet, legger hun til.

– Konstant frykt

Statsadvokatene bruker ordet regime når de beskriver hva som skal til for å bli dømt for mishandling i nære relasjoner.

– Det er et vilkår at mishandlingen er alvorlig eller gjentatt. Det skal som regel mer til enn én enkeltstående voldshendelse. Det må handle om et regime som er vedvarende, og har hatt en viss varighet, sier Kvernenes.

Hun sier videre at handlingene kan skje med ulike mellomrom, og at volden oppleves lite forutsigbar. De fornærmede må oppleve en konstant frykt for nye overgrep.

– Hvordan er beviskravet for enkeltmomentene i en sak der det skal være samlet bevisvurdering?

– Selv om man ikke skulle klare å bevise hver enkelt hendelse, kan det likevel ha vært et regime. Samtidig er det slik at hvis retten kommer frem til at flere av hendelsene ikke kan bevises, så må det vurderes om de gjenstående er nok til at det kan bevises et regime, sier hun og legger til:

– Og selv om det skal gjøres en helhetsvurdering, så må man konkretisere handlingene.

De ulike enkelthendelsene som beskrives i tiltalen er, ifølge statsadvokatene, verken isolert sett nødvendige eller tilstrekkelige for å bevise straffskyld.

Kan dømmes mildere

Hvis retten ikke finner tilstrekkelige bevis for et vedvarende regime, er det også mulig å dømme for enkeltstående episoder, eksempelvis en enkelt kroppskrenkelse, ifølge statsadvokatene.

I så fall er strafferammene lavere enn for mishandling i nære relasjoner.

Kroppskrenkelse har en strafferamme på inntil ett års fengsel, mens mishandling i nære relasjoner har en strafferamme på seks års fengsel. Flere av forholdene som omfatter Jakob, starter i den gamle straffeloven der strafferammene for disse forholdene var lavere.

Ifølge statsadvokatene må den endelige straffeutmålingen, dersom den tiltalte blir dømt, ta hensyn til dette, og dommerne må foreta en vekting av de ulike epokene med forskjellige strafferammer.

Det er satt av tre hele rettsdager til Gjert Ingebrigtsens forklaring, i uke to av rettssaken.

– I en straffesak er den tiltalte sin forklaring den viktigste. Det ligger i uskyldspresumpsjonen at han skal ansees uskyldig inntil det motsatte er bevist. Så han skal gis god anledning til å forklare sin side av saken. Og så er det vår oppgave å eventuelt bevise hvorfor hans forklaring ikke skal legges til grunn, sier Ellen Gimre som blir medaktor sammen med Kvernenes under rettssaken.

Hun har følgende kommentar til at det er satt av sju uker til saken i retten:

– Dette er på bakgrunn av en vurdering av bevissituasjonen. Påtalemyndigheten er overbevist om straffskyld, og vi mener vi kan føre bevis for det i retten. Da er det den tiden det tar å føre bevis for dette straffbare forholdet.