økning på 10 prosent – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio

– Du hører hvor vassprengt det er. Vannet ligger rett under.

I det bonde Jon Tore Refve går ut på jordet sitt på Jæren, synker han ned og lyden av vann er tydelig.

Refve har nylig skaffet seg et nytt jorde, men før han kan ta det i bruk, må han drenere.

– Været har blitt mer ekstremt siden jeg var liten. Det er lengre tørkeperioder og når regnet kommer er det større mengder på kortere tid, sier Refve.

Han har vært bonde i over 25 år og er leder i Bore bondelag, hvor klimaendringene ofte blir diskutert.

– Vi prøver å tilpasse oss etter de endringene som skjer. Vi er nødt å henge med, sier Refve.

Bøndene er godt rustet

Bøndene på Jæren er ikke de eneste som bruker mer tid på grøfting, drenering og vanningsanlegg.

Berit J. Sølberg som er seniorrådgiver Trøndelag Bondelag forteller at de opplever en økende interesse for å forberede gårdsdriften for konsekvenser av uvær.

Agder er blitt tildelt 7 millioner kroner til den statlige dreneringsordningen i 2025 og mener tiltaket er essensielt for landets matproduksjon.

En spørreundersøkelse gjennomført av Landkreditt i samarbeid med AgriAnalyse fra 2024 viser at rundt 35 prosent av bøndene i Norge nå gjør utbedringer på gårdene.

Det er en økning på nær elleve prosent, sammenlignet med resultatet fra 2022.

Tørkesommeren i 2018 og stormen «Hans» i 2023 er bare to av flere tilfeller som påvirket bøndene negativt de siste årene.

– Flere blir rammet av våtere og villere vær, og vi får skader som vi ikke har sett før. Antall skader som følger av værhendelser øker hvert år.

Det sier Ane Wiig Syvertsen, som er administrerende direktør i Landkreditt forsikring. Hun mener det er på tide at flere «våkner opp» og sikrer at egen gård er godt rustet.

– Den største endringen er at vinden øker, og da er det ikke snakk om kuling eller en liten storm, sier Syvertsen.

Hun mener økt nedbør kan ramme bønder ved at vannet gjør jorden løsere og resulterer i jorderosjon. I tillegg påpeker hun at det er viktig å sikre alt fra høyballer til løst utstyr på gården for å unngå stormskader på bygninger og utstyr.

Ønsker norsk matproduksjon

– Vi lever i en urolig verden og matproduksjonen i Norge er viktig. Det offentlige ser hvor viktig det er og gir et tilskudd på 4000 kroner.

Refve mener støtten fra staten har hjulpet.

– Det har vært en oppsving i drenering etter at vi fikk tilskudd til å gjøre dette arbeidet, sier han.

Slik det er nå, antar Refve at han kan få store deler av kostnadene dekket, avhengig av hvor mye av arbeidet en må gjør selv.

Statsforvalteren i Rogaland sier det har vært en økning i antall søknader om tilskudd til drenering de siste to årene.

– Det er nok fordi tilskuddet har økt, det har blitt doblet. Før kunne man få 2000 kroner per dekar, men nå kan man få 4000 kroner, sier seniorrådgiver Nono Dimby.

Han peker også på raske endringer i været som en årsak til at flere søker.

Undersøkelsen til Landkreditt og AgriAnalyse viser at kun 30 prosent av bønder mener de er godt forberedt på endringene som kommer.

Uten klimatiltak vil vann, vind og tørke ødelegge avlingene og gjøre det nært umulig å høste produksjonen.

– Vi er nødt til å tilpasse oss det klimaet som kommer og det betyr at vi må investere i drenering og vanningsanlegg. Håpet er å ha myndighetene med oss, sier Refve.