Ukrainere demonstrerer til støtte for medlemmer av Azovbrigaden i Kyiv i mars i fjor. Arkivfoto: Vadim Ghirda / AP / NTB
Kriminalitet og rettsvesen: Alle har stått tiltalt for terror ettersom Russland har stemplet Azovbrigaden som en terrorgruppe.
Memorial, en russisk menneskerettsgruppe som ble tildelt Nobels fredspris i 2022, regner imidlertid alle som politiske fanger.
Noen av dem ble tatt til fange under de blodige kampene i Mariupol for tre år siden, og ifølge Ukraina er det snakk om krigsfanger.
14 av de tiltalte er nåværende eller tidligere medlemmer av Azovbrigaden, mens 10 andre, blant dem ni kvinner, jobbet som kokker og andre støttefunksjoner. En av de tiltalte døde i fangenskap i fjor. Den mildeste dommen lød på 13 år, den strengeste på 23 år.
Anklagene lød på voldelig statskupp og andre terrorrelaterte aktiviteter.
Rettssaken startet i juni 2023, og Ukrainas menneskerettsutsending, Dmytro Lubinets, har tidligere stemplet rettsprosessen som en farse, som han mener russerne har arrangert «for sin egen fornøyelses skyld».
En ukrainsk presidentrådgiver har dessuten uttalt at rettssaken er en krigsforbrytelse som Den internasjonale straffedomstolen bør ta tak i, mens andre tjenestemenn har pekt på at rettssaken er et brudd på Genèvkonvensjonen, som regulerer behandlingen av krigsfanger.
I slaget om Mariupol ble de ukrainske styrkene ble til slutt nedkjempet av russiske styrker etter å ha holdt stand i et nedlagt stålverk i ukevis. Andre ble tatt til fange da de forsøkte å forlate byen etter at den ble okkupert av Russland.
Elleve av de gjenlevende tiltalte var ikke i retten ettersom de har returnert til Ukraina som del av fangeutvekslinger.