Administrerende direktør i Tinius Stiftelsen, Kjersti Løken Stavrum, mener staten har fått vide fullmakter med dommen fra Oslo tingrett. Foto: Terje Bendiksby / NTB
Kultur og underholdning: – Vi tok denne saken til retten fordi den handler om et helt grunnleggende spørsmål: Hvor langt kan staten gå i å overvåke vår digitale kommunikasjon? Vi mener staten med denne dommen har fått svært vide fullmakter, sier administrerende direktør Kjersti Løken Stavrum i Stiftelsen Tinius i en pressemelding.
I fjor vår gikk stiftelsen, som er største eier i mediekonsernet Schibsted som blant annet eier VG og Aftenposten, til søksmål mot staten ved Forsvarsdepartementet om etterretningstjenesteloven. Varden-redaktør Tom Erik Thorsen er også med på søksmålet.
Loven har allerede trådt i kraft og innebærer at Etterretningstjenesten kan samle inn elektronisk kommunikasjon som krysser landegrensene. De har blitt kalt «digitalt grenseforsvar», men omfatter også i de fleste tilfeller kommunikasjon innad i Norge, i og med at kommunikasjonen av tekniske årsaker som regel går via utlandet.
Nå har imidlertid tingretten kommet til at loven ikke bryter med Den europeiske menneskerettskonvensjonen, Grunnloven og EØS-avtalen, slik saksøkerne mener.
Saksøkerne vurdere nå om de skal anke.
– Våre parter er selvfølgelig skuffet, men vi må nå gjennomgå den 67 sider lange dommen nøyere, sammen med våre parter. Først da kan vi gjøre oss opp en mening om rettens nærmere argumentasjon, sier saksøkernes advokat Jon Wessel-Aas.
– Saken er viktig for norsk sikkerhet og forsvaret av Norge, særlig i en mer tilspisset sikkerhetssituasjon som nå. Muligheten til å innhente grensekryssende digital kommunikasjon er sentralt i Etterretningstjenestens arbeid for å avdekke og beskytte oss mot trusler, sier advokatene Ida Thue og Kaija Bjelland hos Regjeringsadvokaten i en pressemelding.
I tillegg til at de tapte saken, er saksøkerne dømt til å betale 407.000 kroner i sakskostnader.
Saksøkerne mener at det at loven åpner for at Etterretningstjenesten kan samle inn, lagre og behandle data fra elektronisk kommunikasjon, i realiteten innebærer en omfattende og vilkårlig masseovervåking av personer i Norge. De mener også at dette strider med retten til privatliv, og at dette henger sammen med pressens kildevern fordi hvem som helst kan være pressens kilder.
Regjeringsadvokaten, som førte saken for staten, er på sin side fornøyd med dommen.
(©NTB)