Sør-Koreas sannhets- og forsoningskommisjon har avdekket omfattende svindel med adopsjoner til utlandet. Her holder Robert Calabretta et babybilde av seg selv fra før han ble adoptert fra Sør-Korea til en familie i USA. Foto: David Goldman / AP / NTB
Sosiale forhold: Rapporten er laget av Sør-Koreas sannhets- og forsoningskommisjon og ble presentert på en pressekonferanse i Seoul onsdag. Etter en tre år lang granskning beskrives hele adopsjonsvirksomheten som en feil.
Kommisjonen mener også at regjeringen må be ofrene om unnskyldning og gi erstatning til barn som fikk forfalsket sin identitet.
Mange barn fikk status som foreldreløse selv om foreldrene var i live, noe som har gjort det svært vanskelig for adopterte barn å spore opp sine biologiske slektninger. Noen av barna var regelrett bortført fra foreldrene før de ble adoptert bort.
Kommisjonen slår fast at Sør-Korea i nesten 50 år overlot ansvaret til adopsjonsbyråer uten tilstrekkelig tilsyn, og at adopsjonene var preget av svindel og dårlig ledelse.
I tre år har kommisjonen etterforsket anmeldelser fra 367 adopterte personer i elleve vestlige land, blant dem 21 fra Norge, ifølge Norsk-Koreansk Rettighetsgruppe.
I 56 tilfeller har kommisjonen konkludert med at barnas menneskerettigheter ble brutt. Granskningen fortsetter fram til slutten av mai og er den hittil største i sitt slag i Sør-Korea.
– Det var en måte å bli kvitt barn som Sør-Korea ikke ville ha. Den erkjennelsen har vi fått i dag, sier Hanna Johansson, som ble adoptert til Sverige som spedbarn i 1976, til nyhetsbyrået TT.
Også i Sverige har 21 adopterte sluttet seg til anmeldelsen.
– De erkjenner at hele adopsjonsprogrammet var en del av å dekke et vestlig behov for barn, sier Johansson videre.
Kommisjonen konkluderer også med at adopsjon til utlandet ble regnet som et billigere alternativ enn å bygge ut et eget velferdssystem for barn som hadde behov for bistand.
Den sørkoreanske regjeringen ga adopsjonsbyråene omfattende omsorgsrett over barn slik at de raskt kunne overføres til familier i andre land.
– Jeg håper at Sør-Korea skal fortsette å diskutere hvordan adopsjonene deres foregikk, og at de skal reflektere over om de virkelig vil åpne for adopsjoner igjen, sier Hanna Johansson.
Hun håper også at foreldre som opplevde å få barna sine bortadoptert uten samtykke, står fram og forsøker å spore opp barna som de mistet.
– Selv om mange adopterte hadde flaks og vokste opp i kjærlige familier, så opplevde andre store vanskeligheter og traumer som følge av sviktende adopsjonsprosess, sa kommisjonsleder Park Sun-young da rapporten ble lagt fram.
De fleste adopsjonene ble gjort under militærregimet i Sør-Korea på 1970- og 80-tallet.
Sørkoreanske data som nyhetsbyrået AP har fått tilgang til, viser at i alt 15.000 adopterte personer har bedt om hjelp til å finne slektningene sine siden 2012, men at bare en femdel har lyktes.
(©NTB)