– Jeg vet ikke om jeg hadde klart å bli rusfri så fort, om jeg ikke hadde blitt gravid og fått tilrettelagt behandling, sier Ane.
Hasj og amfetamin var tidligere en del av hverdagen til 31-åringen. Da hun varslet om graviditeten ble hun lagt inn med tvang på et avrusningssenter.
Etter en uke ble hun skrevet ut, vendte hun tilbake av egen vilje en måned etter.
Men, med lite tilrettelegging, ble dette langt fra redningen.
Selv noen måneder før fødsel, ble det forventet at hun skulle følge med på lik linje som andre i behandling.
– Jeg ble veldig deprimert, sier hun.
En annen utfordring for Ane var at hun ofte var den eneste kvinnen i behandling.
En studie av NTNU og St. Olavs sykehus (ekstern lenke) viser at dobbelt så mange menn får en diagnose på rusbruk, og at de er overrepresentert blant rundt 20 000 personene (ekstern lenke) som er i behandling årlig.
Eksperter mener tilrettelegging kan være nøkkelen for å få flere kvinner i behandling.
Mener man må tilrettelegge
Behandling rettet mot kvinner vektlegger traumebehandling på lik linje med avrusning.
– Mange kvinner med rusmiddelavhengighet har opplevd overgrep fra menn. Å komme inn i en mannsdominert sammenheng, gjør det vanskeligere å stå i behandling, forteller Sonja Mellingen, psykologspesialist ved Høgskulen på Vestlandet.
Sonja Mellingen har skrevet «A woman left lonely» en studie om kvinner og alkohol, avhengighet og relasjon i behandling.
Foto: Privat
– Hvor lenge du klarer å stå i behandling har betydning for hvor godt du klarer å etablere en ny livsførsel, fortsetter hun.
For høygravide Ane ble nettopp tilrettelegging redningen.
Hun flyttet inn i en leilighet ved familieenheten til Blå Kors i Haugesund.
– Med en gang jeg flyttet så forsvant depresjonen, forteller hun.
Denne tilretteleggingen ga henne muligheten til å være mor og være i behandling samtidig.
Satsing har gitt resultater
Mødre kvier ofte seg til å be om hjelp fordi de har omsorg for barn, sier Mellingen.
Men det kan også være en motivasjon for å starte behandling, mener Kjersti Størnstad, psykologspesialist og fagansvarlig ved familieenheten i Haugesund.
– Alle jeg har møtt som har fått barn, har vært klare på at de ønsker en endring. Å få støtte og rammer skaper en god drivkraft, forteller hun.
De har sett en økning i andel kvinner de senere år.
– Hos oss har vi kvinnegrupper, noe som har vært veldig populære. Det er åpenbart at de finner mening og trygghet i det, sier Størnstad.
Også da Veksthuset i Sandnes skiftet fokuset og rettet tilbudet mot voldsutsatte kvinner med ruslidelser, fikk de en enorm økning av henvisninger.
Tidligere lå kvinneandelen på 10–20 prosent, nå er den nærmere 50–60 prosent.
Veksthuset i Rogaland.
Foto: Privat
Kjenner på en trygghet
Kvinnehelseutvalget (ekstern lenke) peker også til at bruk av kjønnsdelt rusbehandling også kan få flere kvinner i behandling.
Dette har Blå Kors Klinikken i Trondheim sett verdien av. Deres kvinneavdeling åpnet i 1990.
Morten Tvedt har fått utelukkende positiv respons av beboere ved kvinneposten i Trondheim.
Foto: Privat
Det er uvisst om det er flere kvinner som søker seg inn, men de vet at de beboerne som er på avdelingen har valgt kvinneposten av egen vilje.
– Dette sender et klart signal, sier avdelingsleder Morten Tvedt.
Fullføringsgraden deres ligger på 98,6 prosent i 2024.
Ifølge Tvedt har den laveste fullføringsgraden vært 91,5 prosent siden 2018.
Oslo universitetssykehus (ekstern lenke) melder at i vanlig døgnbehandling, dropper opptil 30 prosent ut eller opplever at behandlingen ikke nytter.
– Vi må jobbe for å rekruttere flere kvinner med ruslidelser til behandling. Tett samarbeid med kommuner, fastleger og poliklinikker er viktig, forteller Kristin Sanne Mohn.
Publisert