Statsminister Benjamin Netanyahu og hans ytterliggående høyreregjering forsøker på nytt å presse gjennom en omstridt rettsreform som ifølge opposisjonen er et angrep på demokratiet i landet. Foto: AP / NTB
Kriminalitet og rettsvesen: Utenfor den israelske nasjonalforsamlingen protesterte flere tusen mennesker da de folkevalgte natt til torsdag stemte ja til reformen.
Lovendringen innebærer at det er de folkevalgte som heretter skal velge medlemmene av komiteen som utnevner dommere, og politikerne får dermed i realiteten full kontroll over hvem som skal være dommere i Israel.
Komiteen har til nå bestått av ni dommere, folkevalgte og representanter fra landets advokatforening, som nå helt mister makten de har hatt over utnevnelse av dommere, blant annet til høyesterett.
– Dommere bør utnevnes basert på faglige vurderinger – ikke politiske. De må tjene allmennheten, ikke regimet, og de må sørge for rettssikkerhet, sier opposisjonspolitikeren Karin Alharar.
– Knesset har bestemt seg for å forsøke å fullstendig rive ned domstolenes uavhengighet. Vi kommer til å rette opp i dette, sier leder Amit Becher for den israelske advokatforeningen til Haaretz.
– Dette er en kamp mellom natt og dag, mellom demokratiets tilhengere og dets ødeleggere, sier han.
Reformen ble stanset av israelsk høyesterett i januar 2024 etter at dommerne der konkluderte med at den var lovstridig.
Etter lengre tids tautrekking havnet et nytt forslag til rettsreform på bordet, og dette ble vedtatt i morgentimene torsdag.
– Regjeringen har erklært krig mot det israelske folk, het det i en uttalelse fra arrangørene av demonstrasjonen utenfor Knesset natt til torsdag.
– Dere kommer til å ødelegge noe i det israelske demokratiet og forholdet til USA, som dere kanskje aldri vil få tilbake, advarte USAs daværende president Joe Biden i 2023.
– Dersom rettsreformene gjennomføres, vil det svekke det israelske demokratiet, slo daværende utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) på samme tid fast overfor NTB.
– Jeg er dypt bekymret for den utviklingen vi nå ser i Israel. Det har gått fra vondt til verre. Norge følger nøye med på de pågående rettsreformene, og israelske myndigheter er godt kjent med vårt syn, sa hun.
Justisminister Yariv Levin, som tilhører statsminister Benjamin Netanyahus høyreparti Likud, har imidlertid gjort det klart at det vil bli full stopp i utnevnelsen av nye dommere inntil en ny og politisk valgt ansettelseskomité er på plass.
Dette vil få alvorlige følger for israelsk høyesterett, påpeker Haaretz.
Den israelske avisen viser til at høyesterett om kort tid bare vil bestå av elleve dommere, ikke 15 som forutsatt. Det vil ramme domstolens beslutningsdyktighet, noe som trolig passer Netanyahu godt.
Selv hevder Netanyahu å være utsatt for politisk heksejakt, der både politiet, sikkerhetstjeneste, påtalemyndigheten og rettsvesenet spiller på lag.
Nylig forsøkte han å avsette lederen av den israelske sikkerhetstjenesten Shin Bet, Ronen Bar, men han har nektet å gå av med henvisning til den pågående Qatar-etterforskningen.
Netanyahu forsøkte for få dager siden også å avsette Israels riksadvokat Gali Baharav-Miara, men også den avsettelsen er inntil videre stanset av israelsk høyesterett.
Opposisjonen i Israel kaller reformen en trussel mot demokratiet og har alt bedt høyesterett om å sette en stopper for den.
Den israelske nasjonalforsamlingen vedtok alt sommeren 2023 et forslag fra regjeringen til rettsreform, noe som utløste flere måneder med massive protester og streiker i Israel.
Omverdenen har fulgt nøye med på tautrekkingen om rettsreform i Israel, og advarslene har vært mange.
Endringene som ble vedtatt i Knesset torsdag morgen, vil først tre i kraft når det er valgt en ny nasjonalforsamling i Israel.
Netanyahu ble i 2019 tiltalt for maktmisbruk og korrupsjon, og rettssaken mot ham pågår fortsatt. Nylig ble det også kjent at han etterforskes for anklager om å ha mottatt pengegaver fra Qatar.