Sentralbanksjef Ida Wolden Bache og Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet holder styringsrenten uendret. Foto: Heiko Junge / NTB
Økonomi og næringsliv: – Prognosen i denne rapporten er forenlig med at styringsrenten avtar til 4 prosent innen utgangen av året og gradvis videre de neste årene, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache på en pressekonferanse.
Onsdag besluttet Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet å holde styringsrenten uendret på 4,5 prosent, der den har vært siden desember 2023. Tidligere har sentralbanken varslet at renten trolig ville bli satt ned i mars.
Wolden Bache vil ikke si når i løpet av året Norges Bank regner med at de kan komme med første rentekutt.
Beslutningen kommer blant annet etter en overraskende kraftig prisvekst i februar på 3,6 prosent. Det er langt over Norges Banks mål på at prisveksten skal ligge på rundt 2 prosent over tid.
– Prisveksten har tiltatt og vært klart høyere enn ventet. Setter vi renten ned for tidlig, kan prisene fortsette å stige raskt. Derfor holder vi renten uendret nå, sier Wolden Bache.
Norges Bank venter nå at prisveksten trolig vil være nær 2 prosent først mot slutten av 2028.
– Dersom renten settes ned for tidlig, kan prisene fortsette å stige raskt. På den annen side kan en for høy rente bremse økonomien mer enn nødvendig for å få prisveksten ned til målet, skriver de i en pressemelding.
– I avveiingen mellom disse hensynene mener komiteen det er behov for å holde renten oppe noe lenger enn tidligere signalisert, skriver de videre.
Da Pengepolitisk rapport ble lagt fram i desember i fjor, signaliserte Norges Bank at styringsrenten kunne bli satt ned til 3,75 prosent innen utgangen av 2025.
Sentralbanksjefen understreker at det nå er større usikkerhet i utsiktene enn normalt, og viser blant annet til USAs tollhevinger og svarene fra handelspartnerne.
– Verdensøkonomien preges av endrede rammer for internasjonal handel. Økte tollsatser og usikkerhet om det fremtidige handelsregimet vil trolig dempe den økonomiske veksten i landene vi handler med, men virkningene på aktiviteten i norsk økonomi av det som til nå er innført, er trolig begrenset, sier Wolden Bache.
I Pengepolitisk rapport, som ble publisert samtidig som rentebeslutningen, skriver Norges Bank at de regner med at den gjennomsnittlige boliglånsrenten vil avta fra 5,6 prosent i dag til 4,5 prosent i 2028.
– Vi må være forberedt på at rentene ikke skal tilbake til nivåene vi har vært vant til. Men med en slik renteutvikling venter vi at lønningene vil stige mer enn prisene fremover, og at de fleste vil få bedre råd, sier Wolden Bache.
Mellom 2015 og 2022 lå den gjennomsnittlige boliglånsrenta for det meste på mellom 2 og 3 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Wolden Bache mener at det gode lønnsoppgjøret kan ha bidratt at prisene steg mer enn de trodde i desember.
– Høyere lønnsvekst kan ha bidratt til at prisveksten steg mer enn ventet, men det er nok flere forhold som har bidratt enn bare lønnsveksten. Vi har blant annet sett en oppgang i flere råvarepriser, sier Wolden.
Det eneste man vet, er at det kan bli endringer i rentebanen igjen ved neste korsvei, understreker han.
– Hva de tror om tre måneder, det vet vi først om tre måneder. Noe annet vil være å tro på julenissen, sier Andreassen til NTB.
Han mener husholdninger og bedrifter må ta innover seg hvor stor usikkerheten er nå.
– De antyder at det kan komme rentekutt. Men renten kan også bli værende der den er eller til og med stige. Det Norges Bank sier nå, er veldig usikkert. Ikke fordi de gjør en dårlig jobb, men på grunn av utviklingen i verdensøkonomien og norsk økonomi, sier han.
Makroøkonom Karine Alsvik i Handelsbanken sier at rentebeslutningen torsdag var som ventet.
– Vi venter at det blir kutt i september og i desember, sier hun.
Norges Bank mener det fortsatt er behov for en innstrammende pengepolitikk for å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid.
Norges Bank endrer vanligvis renten med 0,25 prosentpoeng av gangen, men i noen tilfeller kan endringen være større.
Sentralbanksjefen sier at lønnsveksten i fjor ble høyere enn de hadde sett for seg. Den samlede reallønnsveksten i fjor ble på 2,4 prosent, som betyr at lønningene i snitt steg mer enn prisene.
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets sier at sentralbanksjefens poeng om at det er stor usikkerhet i utviklingen i økonomien fremover ikke må underspilles.