Mindre forskjeller enn i herrefotballen ifølge ny rapport. Deloitte. Toppserien. Vålerenga, Brann, Rosenborg

Norsk kvinnefotball opplever sin beste periode noensinne. 

År etter år blir nye milepæler stemplet inn i historiebøkene. 

I 2024 satte Toppserien publikumsrekord og de har aldri solgt spillere for like mye som fjoråret. 

Forskjellene mellom norsk herrefotball og kvinnefotball har vært enorme – både i omsetning og i kostnader. 

TV 2 har tidligere omtalt at Eliteserien hadde over to og en halv milliard i kostnader i 2024. 

I en fersk rapport fra Norsk Toppfotball, utarbeidet av Deloitte, kommer det frem at forskjellene blant klubbene i Toppserien faktisk er mindre enn blant klubbene i Eliteserien.

– Antar at forskjellene er større i kvinnefotballen

De fire største klubbene i Toppserien, Vålerenga, Brann, Rosenborg og LSK Kvinner, hadde en gjennomsnittlig inntekt på 24 millioner kroner i 2024, viser rapporten. 

Resterende klubber hadde i gjennomsnitt ni millioner kroner i inntekter. 

Til sammenligning hadde «topp fire» i Eliteserien (Bodø/Glimt, Brann, Molde og Rosenborg) en gjennomsnittlig inntekt på 252 millioner kroner.

Resten av klubbene i Eliteserien hadde en gjennomsnittlig inntekt på 97 millioner kroner.

 – Man går jo med en antagelse at forskjellene er større i Toppserien, men relativt sett er de faktisk mindre enn i Eliteserien, meddeler Emilie Gooderham, Senior Manager i Deloitte. 

Klubbene utenfor topp fire i Eliteserien tjener i gjennomsnitt nemlig kun 39 prosent av det topp fire lagene har i inntekt. I Toppserien blir samme sammenligning to prosent lavere. 

Det vil si at forskjellene i gjennomsnittlig inntekt på tvers av klubbene i Toppserien, faktisk er mindre enn i Eliteserien. 

– Det er enda større avstand fra topp til bunn i Eliteserien, enn det er i Toppserien. Det er litt interessant å kunne avkrefte den myten, påpeker Gooderham.

Ifølge rapporten merkes inntektsgapet mellom topp fire og resten likevel mer i Toppserien, enn i Eliteserien.

Det er fordi det absolutte inntektsnivået for klubbene utenfor topp fire er såpass lavt, at det er utfordrende å drive profesjonell klubbdrift for enkelte klubber, heter det i rapporten. 

– Kjenner meg igjen i utfordringene

Gooderham spiller både på Røas kvinnelag i Toppserien, samtidig som hun er fulltidsansatt i Deloitte. 

Hun har blant annet vært med på å utarbeide analysen, som hun direkte er en del av. 

– Jeg kjenner det mye mer på kroppen, fordi jeg kjenner meg så igjen i utfordringene og forskjellene. Jeg tror at jeg aldri blir helt fornøyd, selv om kvinnefotballen har tatt store steg de siste årene, sier Røa-spilleren. 

Flere klubber i Toppserien er ikke-profesjonelle, eller halvprofesjonelle. I Eliteserien er alle profesjonelle. 

Toppserien satte rekord i inntekter fra spillersalg i 2024, der klubbene til sammen solgte for omkring seks millioner kroner

– Det er et signal av interesse som intensiverer profesjonaliseringen av ligaen. Det tror jeg er kjempeviktig, sier Gooderham. 

– Vi trenger flaggskipene

Slik som det velkjente utsagnet «når det regner på presten, drypper det på klokkeren» lyder, er Røa-spissen tydelig på hva som skal til for at kvinnefotballen skal kunne profesjonaliseres. 

– Vi trenger flaggskipene, at de største klubbene i ligaen skaper verdi. Det vil de mindre klubbene komme til å dra nytte av også. 

Norsk Toppfotballsjef, Jens Haugland, stiller seg bak Gooderham. 

– Vi trenger de motorene som er i toppen. De er verdiskapere der det de produserer, faller ned på de mindre klubbene. Det er helt avgjørende at vi har klubber i toppen som drar med seg resten. 

– Hvor fornøyd er du med retningen som norsk fotball tar?

– Vi er helt klart på vei i riktig retning, så håper jeg vi kan enda større byks for å ta igjen de aller største ligaene, avslutter Gooderham bestemt.