Eliteserie-juvel Mikkel Hope ble sykemeldt:

Europas største fotballtalenter er samlet i Bucuresti for U19-EM.

For to dager siden karret Mikkel Hope (18) og Norge seg til et gledelig uavgjort mot stormakten England, med spillere fra Tottenham og Manchester City på laget.

Utenfor hotellet de deler med engelske, tyske og spanske supertalenter har Hope satt seg ned.

Nå skal han snakke om noe langt mer alvorlig enn fotball. 

Før EM åpnet han opp i Haugesunds Avis om hvorfor han tilsynelatende forsvant i vinter.

I løpet av en liten halvtime med TV 2 forteller FKH-spilleren om beskjeden han fikk da det gjaldt som mest, da kjæresten ba ham «skjerpe seg», skyldfølelsen overfor sine nærmeste og drømmen om å bli best.

Beskjeden på kontoret

Han starter med å fortelle om november 2024. 

Haugesund skal ut i kvalik og kjemper om å beholde plassen i Eliteserien. Men de rundt 18-åringen har merket at noe ikke er som det skal.

Trenerne tar ham med inn på kontoret. Der får han beskjed om at det beste for ham er å sykmeldes og reise hjem for å ta vare på helsen.

– Jeg spurte om det var mulig å utsette det til vi er ferdig med kvaliken. Men samtidig skjønte jeg jo at det var for mitt beste, for jeg var jo ikke … kroppen og hodet og alt, jeg var jo helt utslitt, forteller Hope.

Midt i det de fleste vil omtale som en livskrise, kjenner 18-åringen først og fremst på ansvar overfor lagkameratene. 

– Jeg skulle være med å bidra og backe laget mitt uansett hva. Så jeg følte liksom at jeg
skuffet dem litt da jeg ble sykmeldt, sier han og legger til: 

– Og så var jeg litt redd for hva … eller ikke redd, men jeg følte jo på en måte at når laget er i en sånn
periode som det, at det er tøft, at det er litt feil å gå ut av det.

Da alt gikk for langt

Han hadde ikke merket selv at noe var skikkelig galt, men forholdet til mat hadde vært anspent lenge. 

For unggutten startet tankene rundt næring og energi lenge før han ble proff.

– Med maten har jeg vært
streng med meg selv. Både trening, mat og søvn. Det starter ganske tidlig. Når
du er ung, så er fotball gøy. Du koser deg med kompiser. Men med en gang
du begynner med sone, krets og uttak, så blir alt mer seriøst, forteller han. 

Særlig ett minne sitter sterkt. 

På et nasjonalt eliteuttak fikk Hope høre noe som fikk ham til å tenke to ganger over hva han puttet i kroppen.

– Vi fikk beskjed om at vi ikke måtte
spise for masse godteri. Da begynte jeg å tenke litt på det. 

Allerede der startet det sånn at når jeg spiste pizza eller burger eller godteri, så fikk jeg en viss skyldfølelse for det og følte jeg måtte trene.

– Men det var ikke så usunt forhold, for da
spiste jeg sunn og energirik mat. Jeg byttet chips med nøtter og sånne ting,
så jeg fikk i meg all den energien jeg trengte. 

I 2024 tok Mikkel det hele et steg lenger. 

Da laget var i en tøff periode, ble tanken om å jobbe på marginene det som gjorde at det bikket over. 

– Når ting ikke gikk helt med fotballen … eller ting ikke gikk så bra, så var det noe du alltid kunne ha
kontroll på. Spiser du bra, så føler du deg bra, forteller han ærlig, og legger til: 

– Og så gikk det bare
altfor langt til slutt. Jeg begynte å lese bakpå ting og så
på nøttene. «Shit, det var jo veldig energirikt». Spiser du litt av det, så
får du i deg drittmasse.

«Hvem faen klarer ikke å spise mat»

Fra å bry seg om å spise nok, gikk det til at Hope begynte å spise mindre. 

Til slutt brøt jeg egentlig bare ned kroppen.

– Jeg skjønte det ikke
helt selv i starten. Jeg trodde jo det jeg holdt på med, var bra. Men det var
jo de rundt meg …

Hans nærmeste merket at noe ikke stemte. 

Foreldrene reagerte, og kjæresten ba ham om å «skjerpe seg». 

De så at dette ikke kunne fortsette. 

Selv hadde han aldri trodd at mat ville bli et problem. 

– Jeg tenkte jo i
starten, da jeg skulle sykmelde meg … «hvem faen klarer ikke å spise mat».

I det hele tatt å omtale dette som en sykdom ble en utfordring.

– Jeg brukte ikke det i
starten, for det var litt tøft å innrømme. Jeg ville aldri si selv at du hadde en
spiseforstyrrelse, sier han og legger til: 

– Det var jo diskutert med mamma og pappa hjemme. Vi brukte jo aldri ordet så masse, men jeg
var jo klar over det. Etter hvert skjønte jeg det selv.

Spiseforstyrrelser

Ifølge Helse Norge betegnes spiseforstyrrelser som flere lidelser der tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt går utover livskvaliteten.

Organisasjonen ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser) skriver at forekomsten av spiseforstyrrelser hos befolkningen er ca 3-5%.

10-15% av disse er menn.

Diagnosen kan ha store konsekvenser fysisk, psykisk og sosialt uavhengig av vekt.

Dyttet de nærmeste unna

Mikkel sa til moren at ting ikke var helt bra. Åpenhet ble det første steget mot å komme seg tilbake på banen.

Likevel var det å ikke enkelt å ta imot hjelp.

– Det har ikke vært lett for dem rundt heller. Jeg føler jeg skylder både familie og henne (kjæresten) litt tid. De har brukt ekstremt masse tid på det. 

– Jeg sitter igjen med litt dårlig samvittighet overfor dem. Da folk prøvde å hjelpe, så var det bare: «Nei. Jeg vil ikke. Jeg klarer meg». Så at de har stått i det og holdt ut hele veien, er jeg veldig takknemlig for.

Nå tar Hope imot hjelpen han er tilbudt, både gjennom landslaget og FKH. Han har også samarbeidet med en mental trener for å komme seg videre.

– Selvfølgelig er jeg jo ikke helt kvitt de
greiene her. Det er jo situasjoner som er vanskelig, og jeg er ikke helt fritt
fra tankekjøret. Men jeg har blitt mye bedre på å håndtere hvilke tanker man
skal følge, forteller 18-åringen.

I etterkant ser jeg at jeg har kommet styrket ut av det, både som person og idrettsutøver. Nå ser jeg alle tingene jeg har gjort feil.

Tviler på at han er den eneste

Han tror det er mange som sliter med det samme, som enten ikke er klar over det selv eller som ikke tør å snakke om det. 

– Det er veldig viktig at folk ikke tenker at det er farlig å spise en pizza, ta deg en bolle eller kose deg litt på kvelden. Det gir bare kroppen energi.

Spesielt hvordan unge utøvere blir introdusert til ernæring bekymrer unggutten.

– Når man snakker om det med mat, at man passer litt på hva man sier til
de yngre spesielt. Siden ting fort kan bli tolket feil.

Amir Iranmanesh (42) er U19-guttas lege under mesterskapet, og har vært med aldersbestemte landslag fra NFF siden 2019. Han opplever en økning i utfordringer rundt mat og spiseforstyrrelser hos unge. 

– I spesielt fotball, som jeg er tilknyttet til, både på guttesiden og jentesiden. Jeg merket vel kanskje den største veksten i pandemien, og opplever at den til en viss grad har fortsatt etter pandemien også, forteller Iranmanesh til TV 2.

Trenger du noen å snakke med?

Hvis du trenger noen å snakke med, kan du benytte noen av disse lavterskeltilbudene:

ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser: Ring 948 17 818 (Åpen alle hverdager). Nettros.no har også en egen chat, og rådgivning som er anonym og gratis.

Mental Helse Hjelpetelefonen: Ring 116 123. Tast 2 for foreldresupport og tast 3 for studenttelefonen på samme nummer.

Mental Helse Ungdom: Chattetjeneste på , åpen hver dag kl. 18-21. Tjenesten er rettet mot unge voksne (18-35 år).

Kirkens SOS: Ring 22 40 00 40 eller skriv på eller .Kors på halsen: Ring 800 333 21 eller skriv på k. Tjenesten tilbys av Røde Kors og er for deg under 18 år.

Akutt selvmordsfare? Ring 113 når det er akutt og står om liv. Ring legevakt på tlf. 116117 for øyeblikkelig hjelp.

Drømmer om Premier League

I intervjuet med TV 2 får ikke Hope presisert nok at han ønsker å snakke om temaet fordi han ønsker at flere skal tørre å prate om det.

– Det er
viktig at folk tør å være åpen om det, for det finnes masse god hjelp, og det
gjør det mye lettere når du har noen å snakke med.

Landslagslegen har også en klar anbefaling til de som mistenker at noe kan være galt.

– Man må komme dit hen at man føler seg klar for å åpne seg opp. Så vi må være litt forsiktige og trå varsomt, sånn at man ikke invaderer noens rett til å holde dette for seg selv inntil de er litt klarere for å dele det, sier Iranmanesh, og legger til: 

– Men en: «Jeg ser at det er noe som plager deg, jeg er her for å lytte og bistå deg med dine vansker» kan gjøre en stor forskjell. Samtidig må man gi spilleren en genuin følelse av at vi tåler alt ved ham eller henne. 

Hope er tilbake på banen, både for klubb og landslag. 

For et par uker siden spilte han sin første kamp på et halvt år. På U19-landslaget starter han kampene mot stormaktene.

Han er fremdeles ung, og er klar på at drømmene ikke har blitt mindre etter den tøffe tiden. 

– Det er jo
selvfølgelig å nå ut i de største ligaene i verden, altså topp fem ligaene.
Kanskje Premier League. Så er det jo å spille for A-landslaget en dag. Det er
drømmen.