Økonomi og næringsliv: Forhandlingene om nye tollsatser har pågått mellom Norge og USA. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sa onsdag til NTB at han hadde troen på å lande en avtale.
– Vi har konstruktive samtaler med USA, og det er jeg glad for. Men slik amerikanerne har lagt opp dette, så må vi være forberedt på at vi får en tollsats som kan være høy, sa han.
President Donald Trumps beskjed til Norge har så langt vært at norske varer vil få toll på 15 prosent.
Også EU har forhandlet med USA. Det endte med en generell tollsats på 15 prosent på EU-varer til USA – og ingen toll på varer som går motsatt vei. Japan og Sør-Korea har inngått lignende avtaler.
Onsdag ble det klart at tollen på varer fra Brasil økes til 50 prosent, med noen unntak, og varer fra India ilegges en toll på 25 prosent.
I juli fikk over 20 land brev fra Trump om hvilke tollsatser de måtte belage seg på dersom de ikke inngikk handelsavtaler med USA innen 1. august.
Trumps begrunnelse for den økte tollen er at USA har handelsunderskudd med omverdenen, og at høye tollsatser vil få amerikanerne til å kjøpe varer produsert i USA.
Målet er også å få selskaper til å flytte produksjonen til USA slik at det skapes flere arbeidsplasser.
Toll er imidlertid også innført på varer fra land som USA har et handelsoverskudd med, som Norge.
Trump vil også straffe land som fører det han kaller «antiamerikansk politikk» med ekstra toll.
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 har kalt det «selvskading», og det samme har sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie.
– En stor del av kostnadene vil nok tilfalle amerikanerne selv, sa hun til NTB i juli.
De økte tollsatsene er hittil innført i form av presidentordrer og er ikke godkjent av de folkevalgte i Kongressen.
2. april varslet USAs president Donald Trump at han ville øke tollen på varer fra en rekke land.
Toll betales av amerikanske importører og havner i USAs statskasse. Det fører til at importerte varer blir dyrere, noe som rammer amerikanske forbrukere.
