Barn skal ikke leve i frykt

Det begynte med et ønske fra Karpe.

De ville gi barn som vokser opp med krig et pusterom. 

Et fristed der barna kan tenke på noe annet, bare for en liten stund.

Nå står en 14 år gammel gutt fra Palestina på Ekebergsletta, med kapteinsbindet rundt armen. 

Nummer 10. Adam Abu Vardeh.

Han legger ballen til rette. Ser opp. Skyter.

Ballen sniker seg lavt under muren og inn i nettet. Publikum jubler.

«Gaza Kids! Gaza Kids! Gaza Kids!» runger det fra sidelinjen.

Det er kvartfinale mellom Gaza Kids og Artsyz State high school. 

Palestina og Ukraina – side om side på Norway Cup.

Hjemme er det utrygt. Det er krig. 

Men akkurat nå handler alt om å få ballen i mål. Om å vinne.

– Barn skal få løpe, le og spille, ikke vokse opp i frykt, sier PAF – stiftelsen etablert av Karpe – til TV 2.

Lenger ned i saken forteller artistgruppen hvorfor deres engasjement for Palestina er så sterkt.

Målet til Vardeh har sendt de rødkledde i ledelsen, men ukrainerne svarer raskt.

Artsyz’ nummer 14 ruver – ikke bare i høyden, men også i spillet.

En elegant touch. Så et skudd i krysset. 1–1.

Stemningen bygger seg opp både på banen og tribunen. 

Gaza Kids tenner til – og lar beina snakke.

Igjen scorer banens lille gigant – Vardeh. 2–1.

På det noe ujevne gressteppet er duellene knallharde.

Ukrainerne er spesielt fysiske, og må ty til harde taklinger for å stoppe Gaza Kids’ tekniske spillere.

Så like før slutt overrasker ukrainernes spiss med en uventet manøver. Fra midtbanedistanse fyrer han av et skudd.

Utligning til 2–2 – med snaut tre minutter igjen å spille.

Dommeren blåser av den andre omgangen, men kampen skal avgjøres.

Det blir straffesparkkonkurranse.

Fra krittmerket steller de seg opp. 

14-åringene føler at mye står på spill. De spiller med hjemlandet i tankene.

Gaza Kids setter de to første. Men så skjærer det seg. På den tredje straffen sniker ballen seg utenfor.

Ukrainerne er derimot bunnsolide. De setter alle straffene.

Artsyz State high school kan juble høyest.

Etter kampslutt er det mye følelser i sving. Det betydde mye å vinne kampen.

– I dag spilte vi for de som er midt i krigen. Det ga oss ekstra motivasjon, sier en av målscorerne fra Artsyz.

Men på motsatt banehalvdel er skuffelsen desto større.

Gaza Kids’ spillere sitter oppløst i tårer. Kontrasten til jubelen på motsatt side kunne knapt vært større.

– Akkurat nå er jeg veldig lei meg. Jeg har mye jeg vil si, men jeg klarer ikke si det akkurat nå, sier storspilleren Vardeh like etter kampslutt.

– Berører oss dypt

Skuffelsen sitter dypt hos det palestinske laget. Men det tar ikke lang tid før de løfter hodet igjen.

Spillerne fra Gaza Kids har nemlig et litt annet perspektiv på ting.

– Det å komme til Norge har betydd mye for oss. Vi ga alt vi hadde på banen, og spilte med hjertet for folket hjemme, sier en av spillerne.

For i Gaza rår krigen. Folk sulter, og barn vokser opp i en hverdag preget av frykt og usikkerhet.

Midt i mørket har fotballen gitt dem et pusterom – mye takket være en av Norges største musikkgrupper.

Karpe – Chirag Rashmikant Patel og Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid – har bidratt med flere midler for at lag som Gaza Kids kan komme til Norge og spille fotball. 

Gjennom stiftelsen PAF – Patel og Abdelmaguid Foundation – støtter de prosjekter som gir barn og unge i krigsrammede områder muligheten til å spille fotball, være barn, og kjenne på fellesskap.

– Norway Cup gir dem en uke med trygghet, vennskap og fotballglede. Det forandrer kanskje ikke situasjonen hjemme, men vi tror det kan gi dem minner og styrke som varer mye lenger, sier Lea Mariero i PAF, på vegne av artistgruppen.

For Karpe var aldri noe tvil om at midlene fra stiftelsen skulle gå til å hjelpe de palestinske barna.

Gruppen har flere ganger uttalt seg om den pågående krigen som foregår der.

– Den brutale virkeligheten for barn i Palestina berører oss dypt. Å kunne gi disse barna et pusterom, en mulighet til å være barn, betyr enormt mye. Vi håper det vi gjør, om så bare for en liten stund, kan gjøre verden deres litt lysere, sier hun.

I en verden preget av krig, gir forhåpentligvis disse dagene i Oslo et øyeblikk av håp. 

– Vi håper de får en uke som føles litt lettere. At de kjenner seg trygge, får nye venner og tar med seg noe hjem som gjør en forskjell. Noe som minner dem på at de ikke er alene i verden.