Plastforsøpling på en strand i Senegal. FN-forhandlinger om global plastavtale har støtt på motstand fra oljeproduserende land. Foto: Leo Correa / Ap / NTB
Økonomi og næringsliv: – Dette er virkelig vår siste og beste sjanse. Byrden forsterkes for de som er minst ansvarlige og minst i stand til å tilpasse seg, sier leder Ilana Seid i alliansen av små øystater (Aosis).
Små øystater, som er spesielt utsatt for plastforurensning, krever internasjonal finansiering for opprydding.
Forhandlingene, som starter tirsdag og skal vare til 14. august, møter utfordringer fra oljestater som Saudi-Arabia og Russland. De ønsker frivillige tiltak, mens USA vil ha fokus på avfallshåndtering fremfor pålegg om å begrense produksjonen.
FNs miljøforsamling vedtok i 2022 å utvikle en internasjonal rettslig bindende avtale for å stanse plastforurensning. Avtalen skulle etter planen landes i fjor høst, men forhandlingene strandet.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) er i Genève fra 11. august for å delta i sluttforhandlingene.
– Norge ønsker bindende tiltak for å redusere plastbruk, forbedre avfallshåndtering og forby visse produkter og tilsetningsstoffer, sier Bjelland Eriksen.
– Forbud og utfasing av unødvendige og særlig skadelige plastprodukter, sier Lindebjerg, som har deltatt i alle forhandlingsrundene siden mandatet først ble vedtatt i Nairobi i 2022.
Uten globale regler vil plastforurensningen nesten dobles innen 2040, ifølge Nordisk ministerråd.
Avdelingsleder for natur og klima Eirik Lindebjerg i Verdens naturfond, WWF er til stede under forhandlingene i Genève. Han er klar på hva den globale plastavtalen må inneholde:
(©NTB)
