Motbakken som fulgte har vært lang. Mye lengre enn Birxsteig i Oberhof og veggen i Kontiolahti.
– Forrige vinter var skikkelig tøff, sier Lisa Vittozzi til TV 2 på solid engelsk.
Perfeksjonisten fra Sappada nord i Italia er ikke helt tilfreds med egen engelskprestasjon under dette TV 2-intervjuet i Sandnes.
Men Vittozzi ytrer stor glede over å være i Norge igjen. For å bedrive det hun liker svært godt. Gå på (rulle-) ski og skyte på blink.
Foto: Bjarte Fossfjell / TV 2
– Jeg liker Norge. Det er annerledes. Fredfullt. Ikke som i Italia. Der er det bare kyr og mange folk. Jeg liker landskapet her.
Smalt på trening
Fredag er italieneren tilbake på startstreken under Blinkfestivalen i Sandnes – over 500 dager siden forrige konkurranse.
– Jeg er nervøs. Jeg har glemt hvordan man konkurrerer. Følelsen. Alt som er før konkurranser. Det er en ny start.
Den andre onsdagen i 2025 kom beskjeden om at 2023-24-vinneren av verdenscupen sammenlagt ikke kom til å gå flere konkurranser den sesongen.
Foto: Jeff McIntosh / AP / NTB
Allerede hadde hun stått over flere renn.
Vi må tilbake til oktober 2024 for å finne hvor problemet startet. Ryggen var allerede småkranglete.
– Jeg falt på trening. Dagen etterpå ble smertene verre. Jeg kom meg ikke opp fra senga.
Ti dager uten trening hjalp ikke.
Etter hvert ble ryggen bedre, men tilbake på trening var det ikke bare fryd og gammen.
I januar la hun lokk på sesongen for å bli klar mot det som venter denne sesongen. Ryggproblemene fikk skylden i kunngjøringen som kom fra Det italienske skiforbundet.
Frustrerende er et ord som går igjen når Vittozzi beskriver situasjonen.
– Når du ikke vet hvordan du skal unngå situasjonen, er det mer frustrerende. For meg var det tøft. Jeg prøvde å tenke på noe annet, sier Vittozzi
Foto: Sveinung Kyte / TV 2
Uten å stupe for dypt inn i anatomien, var skaden av det mystiske slaget, forklarer profilen fra Italia.
– Det var ingen spesifikk skade. Men ryggen var veldig anspent. Når du er for stiv, får du kun til å bevege deg som en robot, sier Vittozzi – og gjør robotlignende armbevegelser.
Nå er ryggen bedre. Vittozzi får daglige behandlinger.
– Hva var det tøffeste med å ikke konkurrere?
– Å ikke greie å være på det nivået jeg var på. Det er mye tvil og frykt. Jeg tror det er normalt, nå jobber jeg med det. Jeg vil komme tilbake sterkere.
Hun er ærlig på at veien tilbake har vært preget av mye overtenkning og sammenligning med tidligere fysiske prestasjoner.
Under pausen fant italieneren gleden i turer på randonee for å prøve å få tankene over på noe annet.
Foto: Privat
– Hjalp det?
30-åringen nøler.
– Ikke så mye, sier hun og ler.
Foto: Privat
Selvsikker
30-åringen er ærlig på at den store gulroten som arrangeres neste år har vært avgjørende for å komme tilbake.
Da venter OL. Attpåtil på hjemmebane.
– Jeg tenker på OL ofte. Det var grunnen til at jeg ikke kunne gi opp. Det er min motivasjon. Denne vinteren var jeg i dårlig humør. Langt nede.
– Har du tenkt på hva som skjer etter OL?
– Nå fokuserer jeg på OL. Jeg har lært at jeg må tenke her og nå og ikke på fortid eller fremtid. Det er min mentalitet. Jeg vet ikke hva jeg vil gjøre etter OL.
Foto: Bjarte Fossfjell / TV 2
– Er du selvsikker på suksess i OL?
– Ja.
– Hva er din beskjed til konkurrentene? «Jeg er tilbake!»?
– He-he. Jeg vet ikke. Jeg er selvsikker på at jeg vil være klar til OL. Jeg vet ikke om det vil holde til medalje, men jeg tror på egne ferdigheter. Det er så mange som kan vinne. Men, ja, jeg er tilbake!
