Psykiske lidelser påvirker hvor mange barn vi får. Jo mer alvorlig lidelsen er, desto større reduksjon i barnetall. Norske kvinner med depresjon og angst får 1,34 barn i snitt, viser en ny studie. Blant resten av befolkningen er fødselstallet 1,6. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Vitenskap og teknologi: Ved å koble helsedata fra fastlege- og spesialisthelsetjenesten med Folkeregisteret og SSBs inntekts- og utdanningsdata, har forskere analysert fødselsrater for hele den norske befolkningen i årene 2010–2018.
Personer med depresjon, angst, bipolar lidelse, personlighetsforstyrrelser, spiseforstyrrelser eller schizofreni har lavere sannsynlighet for å få barn enn personer uten slike diagnoser, viser studien som er gjennomført ved Senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet.
De mest alvorlige lidelsene har størst effekt. Kvinner med schizofreni hadde i snitt 0,36 barn ved 45 års alder. 77 prosent var barnløse. Også bipolar lidelse og personlighetsforstyrrelser er sterkt forbundet med redusert fruktbarhet.
Studien viser at mange med psykiske lidelser får barn i ung alder – før 25 – men at få får barn senere i livet. Samlet sett gir dette høyere barnløshet. Andelen barnløse ved 45 år blant kvinner med depresjon er 29 prosent, mot 21 prosent i befolkningen for øvrig.
Forskjellene i fruktbarhet er markante. Ut fra fødselssannsynligheten i Norge ville kvinner uten psykisk lidelse i 2018 få 1,6 barn i snitt. Kvinner med depresjon og angst ville fått 1,34 barn. For menn var tallene 1,41 og 0,90.
– Det er rimelig å anta at mange av de som sliter med psykiske lidelser, ikke har overskudd til å ønske seg barn. De som er aller sterkest preget av sykdommen, kan også ha vanskelig for å finne en partner, sier en av hovedforfatterne Øystein Kravdal.
(©NTB)
