Overvåkningsdroner skal overta jobben 15 personer gjør nå ved en rettspsykiatrisk avdeling i Göteborg. Foto: Ørn E. Borgen / NTB
Medisin og helse: Endringene går ikke upåaktet hen. Både forskere og fagforbund stiller spørsmål ved «overvåkingsrevolusjonen».
Oskar Holmberg, som er sikkerhetsansvarlig ved den rettspsykiatriske avdelingen, sier at de «ønsker å omfordele medarbeidere fra ressurskrevende arbeidsoppgaver til å arbeide nærmere pasientene». Avdelingen har 101 sengeplasser der 15 personer patruljerer rundt gjerdet på eiendommen som utgjør mer enn 20 fotballbaner.
Hun påpeker at en eventuell droneovervåking må være rettslig forsvarlig, og at det skal vurderes mindre inngripende tiltak og hvorvidt tiltaket er nødvendig.
– De personene som skal overvåkes, er i en utsatt situasjon, og det går ikke an å sikre at deres samtykke er frivillig, fortsetter Dahlin.
Avdelingens sikkerhetsansvarlige sier de er nødt til å ha en visst type overvåking, og at dette er den mest kostnadseffektive.
– Vårt sikkerhetsarbeid skal gripe så lite som mulig inn i omsorgen, men samtidig er disse personene dømt til behandling, og det vil kreve en viss type sikkerhetsarbeid, sier han.
Hun er mer bekymret for hvordan dronedataene skal lagres.
– Vi mener at man ikke skal få bruke dronens informasjon i personalsaker, sier Matilda Eriksson.
Hensikten med prosjektet er ikke å identifisere personalproblemer. Hva som skjer om det skulle oppdages problematisk atferd via dronene, må diskuteres videre.
– Det blir en diskusjon mellom ledere og fagorganisasjoner, sier Oskar Holmberg.
– At man innfører et slikt inngripende tiltak for å håndtere et ressursspørsmål. er noe som virkelig kan stilles spørsmål ved, sier Moa Dahlin, førsteamanuensis i offentlig rett ved Uppsala universitet til det svenske nyhetsbyrået TT. Hun forsker på blant annet tvangsomsorg,
«Så lenge teknologien fungerer spiller det ingen rolle om det er mennesker eller maskiner som avsøker området», sier Sykepleierforbundets nestleder i Västra Götaland, Matilda Eriksson.
(©NTB)
