Prisveksten på matvarer og alkoholfri drikke har siden midten av 2022 vært høyere enn den generelle prisstigningen i samfunnet. 37 prosent sier økte matvarepriser de seneste to-tre årene har bidratt til store endringer hva de spiser. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Sosiale forhold: Svarene er gitt i en fersk befolkningsundersøkelse fra forskningsinstituttet Sifo om nordmenns meninger og holdninger knyttet til mat. Undersøkelsen ble gjort før den siste prisveksten i juli. Et landsrepresentativt utvalg svarte på om de var enige i utsagnet «De økte matvareprisene de seneste to-tre årene har bidratt til store endringer i mitt kosthold».
10 prosent sa seg helt enige, mens 27 prosent var delvis enige – totalt 37 prosent. Omtrent like mange, 38 prosent, mente at prisøkningen ikke hadde ført til store endringer, mens 25 prosent stilte seg nøytrale.
– Vi ble litt overrasket over at ikke flere sa seg helt enige utsagnet, med tanke på at det har vært en markant økning i matvareprisene, noe som har ført til at en større andel av husholdningsbudsjettet nå går til mat og drikke, sier matforsker Annechen Bahr Bugge fra Sifo ved Oslo Met til NTB.
Blant dem med lavere husholdningsinntekt oppga 43 prosent at prisøkningen har ført til store endringer i kostholdet. Blant dem med høyere inntekt var det bare 29 prosent som svarte det samme.
– Dette tyder på at økonomisk handlingsrom spiller en viktig rolle i hvordan husholdninger tilpasser seg økte matvarepriser, skriver Sifo i analysen.
Norkost 4, en nasjonal kostholdsundersøkelse om spisevanene våre som kom i fjor, viste at kostholdet til voksne i liten grad er i tråd med de nasjonale kostrådene. Det var nedgang i inntak av grovbrød, poteter, frukt, fisk og melk. Studien viste også at prisen er den viktigste faktoren når vi velger hva vi putter i oss. Vi er opptatt av smak og helse, men prisen trumfer begge to når vi er i butikken. I snitt har personer med lav husholdningsinntekt et kosthold som i mindre grad samsvarer med nasjonale kostråd. Dette betyr lavere inntak av frukt, grønnsaker og fisk enn anbefalt og lavere enn for resten av befolkningen.
– Når matprisene stiger, kan slike forskjeller forsterkes ytterligere, ettersom økonomiske rammer i større grad begrenser hva folk har mulighet til å prioritere i matveien, påpeker Sifo.
Næringsminister Cecilie Myrseth reagerer kraftig på utviklingen. Hun har innkalt dagligvarekjedene Coop, Norgesgruppen, Reitan Retail og Oda, samt leverandørene Nortura og Orkla, til nye møter den 25. august. Tema er den kraftige prisveksten på mat og drikke.
– Prisøkningen er uakseptabel. Jeg vil ikke sitte stille og se på at bekymringen blant forbrukerne øker, mens prisene stiger, sier Myrseth i pressemeldingen om møtet.
Et forslag som tidligere har vært på for det fra Helsedirektoratet, er sunn skatteveksling – å kutte skatter på det som er sunt og gjøre de usunne matvarene dyrere. Det krever imidlertid politiske grep, som kan bli upopulære.
Videre analyser viser ifølge Sifo at husholdningsinntekt var den eneste faktoren som har en tydelig sammenheng med svarene.
Prisveksten på matvarer og alkoholfri drikke har siden midten av 2022 vært høyere enn den generelle prisstigningen i samfunnet. Bare fra juni til juli i år var prisveksten på 4,4 prosent – en uvanlig kraftig økning ifølge SSB. Prisøkningen har vært særlig merkbar på en rekke basisvarer, som meieriprodukter, grønnsaker og kjøtt.
(©NTB)
