Debatten om vekt har gått høylytt i internasjonal kvinnesykling denne sommeren etter at franske Pauline Ferrand-Prevot tok en knusende overlegen seier i kvinnenes Tour de France tidligere i august.
Det gjorde hun etter å ha vært åpen om at hun tok av fire kilo fra Paris-Roubaix-triumfen i april til Tour-starten i slutten av juli.
Det falt ikke bare i god jord hos konkurrentene.
– Vi er inne i en farlig periode. Det er mange veldig lette ryttere som nå har vunnet store ritt, og det fører indirekte til at unge utøvere som vil prestere ser på de som eksempler til etterfølgelse, sa landskvinne Cédrine Kerbaol.
– Vi håpte i stillhet at hun ikke skulle vinne. Hun har satt en ny standard. Når ryttere oppnår suksess med sånne metoder, legger det press på alle oss andre, sa rivalen Marlen Reusser.
Like etter rittet tok også interesseorganisasjonen The Cyclists Alliance til orde for obligatoriske tester for beinskjørhet.
– Mange misforstår
Uno-X-rytter Katrine Aalerud, som ble nummer ti sammenlagt i Giro d’Italia tidligere i sommer og i en årrekke har vært blant de bedre klatrerne fra Nord-Europa, forteller at hun selv hadde utfordringer med at hun var for tynn tidlig i karrieren.
Det kommer vi tilbake til om litt.
Hun reagerer på flere ting ved ordskiftet i etterkant av Touren.
– Det jeg tror mange misforstår, er at de som prøver å hente de siste marginene ved å tyne vekten, holder seg ikke på det vektnivået. De må jo opp igjen i vekt i etterkant, sier hun på TV 2s Sykkelpodden.
– Jeg
føler det er en litt opphausset debatt. Vekt er et tema i alle idretter, og det
er jo ikke ukjent i herresykling og generelt i toppidretten at man
prøver å hente de siste marginene inn mot viktige mål (ved å gå ned i vekt, journ.anm.), fortsetter hun.
Flere ryttere har denne sommeren åpnet opp i media både om spiseforstyrrelser og svært uregelmessig menstruasjon, men Aalerud mener tematikken ikke nødvendigvis er ny internt i feltet.
– Men det har blitt
mer snakk om nå i og med at Ferrand-Prévot vant Touren og media begynte å spørre om det.
Men folk har også blitt mer åpne om problemer med vektregulering i feltet de siste
årene.
– Jeg hadde ikke forståelse for ernæring
Aalerud påpeker videre at Ferrand-Prévot har vært åpen om at Tour-vekten ikke er bærekraftig i lengden, og at hun har fått hjelp og tett oppfølging av støtteapparatet i laget både for å ta av kilo og legge på seg igjen.
– Det
er jo en risiko for at man kan dra det for langt, men med profesjonelle folk
rundt seg er sjansen mindre for det, sier Aalerud.
Aalerud legger ikke skjul på at hun selv hadde veldig god nytte av profesjonell kompetanse på et tidligere stadium av karrieren.
– I
begynnelsen av karrieren min var jeg en lettere rytter. Jeg vil ikke si at jeg
hadde fokus på å slanke meg, men det var mer at jeg ikke hadde forståelse for
ernæring. Så jeg bare presset kroppen min mer og mer, forteller hun.
Foto: Erik Monrad-Hansen/TV 2.
– Jeg ble tynnere på den
måten, før Olympiatoppen, med hjelp og erfaring, hjalp meg på
riktig vei og viste hva som var viktig hvis jeg skulle ha langsiktige mål og
ønsket å være i idretten i lengre tid. For det er ikke vits i å legge skjul på
at det har helseutfordringer å være for lett over lengre tid.
De siste årene har derfor fokuset for Aalerud vært mer på å bli sterkere for å lykkes, og ikke lettere.
– Min lærdom var at jeg sannsynligvis var litt for heit på
grøten tidlig i karrieren. Jeg måtte derfor ta steg tilbake igjen for å utvikle
meg mer. Jeg føler jeg har vist at jeg
har tatt steg for steg mot toppen, og man trenger de grunnstenene først for å
få en stabil kropp som tåler utviklingen, sier hun.
– Jeg nekter å tro det
TV 2s sykkeleksperter, Magnus Drivenes og Mads Kaggestad, stiller seg begge uforstående til at Ferrand-Prévot har blitt møtt med såpass mye motstand fra egne kolleger etter å ha fortalt om vektnedgangen.
– Jeg synes ikke det er noe problem at hun slanker seg fra
Paris-Roubaix til Tour de France Femmes. Det er jo et arbeidskrav i
sykkelsporten!
Foto: FRANCOIS LO PRESTI / AFP / NTB
– Spesielt med løypa i år, så var det viktig å være lett i
motbakkene. Hun har jo selv sagt at hun har et apparat rundt seg som hjelper henne
med dette, så da ser jeg ingen problem med at hun har gjort det hun har gjort
for å oppnå suksess. Så kan jeg forstå at en så tynn og skrapa rytter vinner og
vinner overlegent kan føre til at mange unge, som ikke har dette apparatet
rundt seg, tenker at de også må bli tynne for å sykle fort. Det er utfordringen
her, sier Drivenes i podkasten.
Kaggestad stemmer i:
– Det positive med Ferrand-Prévot
er at hun er åpen om det og forteller hva hun har gjort, i stedet for å si:
«Nei, jeg spiser alt jeg kan, jeg bare sykler så fort, jeg». Noen vil klare å
gjennomføre det, noen vil ikke klare det, og de kan ødelegge karrieren og helsa
si. Så det er en balansegang. Men jeg har veldig troen på åpenheten rundt
dette, sier han.
Det vakte oppsikt når nevnte Reusser, som selv er en av de beste sammenlagtrytterne i feltet, uttalte følgende om Ferrand-Prévot:
– En ung lagvenninne sa til meg: «Så du det? Ferrand-Prévot måler
fettprosenten, og bestemmer deretter om hun har lov til å spise frokost».
Det utspillet får Drivenes til å riste på hodet.
– Det er en rar uttalelse å komme med. Det er et rykte og en
spekulasjon som jeg antar ikke henger på greip. Jeg nekter å tro at hun måler magefett,
bestemmer seg for at det ikke blir frokost, og går ut og sykler. Det er jo ikke
sånn det fungerer i et storlag som Visma-Lease a Bike og for en av tidenes mest
meritterte syklister. Det er en dårlig uttalelse fra Reusser, mener han.

