Politiet kan bruke kommersielle DNA-databaser i etterforskningen, mener Justisdepartementet og Riksadvokaten. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Kriminalitet og rettsvesen: Det skriver Bioteknologirådets tidsskrift Genialt torsdag.
Riksadvokaten og Justis- og beredskapsdepartementet har vurdert et forslag fra Kripos som går ut på at politiet i sin etterforskning av alvorlige kriminalsaker kan foreta søk i kommersielle DNA-databaser der brukere aktivt har samtykket til at politiet kan benytte deres informasjon.
– Vi har ingen innvendinger mot at politiet skal bruke kommersielle DNA-databaser og slektsforskning, og det vil være opp til politi- og påtalemyndighet å vurdere om dette er et effektivt og forholdsmessig verktøy i de enkelte sakene, sier statssekretær Joakim Øren i Justis- og beredskapsdepartementet.
Guri Lenth ved Riksadvokaten sier at de ønsker at metoden skal brukes og at de vil utarbeide retningslinjer for dette.
En arbeidsgruppe i Kripos har over flere år utredet hvorvidt metoden bør innføres i Norge, har VG tidligere skrevet. Nylig er det innført en lov i Sverige og Danmark som tillater metoden.
Knut Kristiansen ble funnet drept i sin leilighet i Oslo i 1999, men saken forble uløst til tross for biologisk materiale fra en trolig gjerningsmann på åstedet. Søk i kommersielle DNA-databaser, slektsgranskning og fenotyping bidro til å identifisere antatt gjerningsperson. Den mistenkte ble siktet i 2023, men hadde da allerede vært død i over 20 år. For Kristiansens familie ble svaret likevel en lettelse, skriver Genialt.
I tillegg ble to voldtektssaker undersøkt i pilotprosjektet. Disse sakene er fremdeles uløst.
Denne typen søk kan riktignok kun foretas om det er strengt nødvendig og forholdsmessig i det enkelte tilfelle, påpeker Øren. Bruken skal begrenses til mer alvorlige saker, som drap og voldtekt.
I pilotprosjektet har metoden blitt brukt i tre uløste saker. Det førte blant annet til at en mulig gjerningsperson ble funnet i en drapssak som sto uløst i mer enn 20 år.
