Flere i EU tar til orde for å bruke konfiskerte russiske statsmidler til å hjelpe Ukraina. Utenrikssjef Kaja Kallas sier spørsmålet er oppe til diskusjon. Foto: Thomas Traasdahl / Ritzau Scanpix via AP / NTB
Politikk: – Det er vår plikt å gjøre det, sier Sveriges utenriksminister Maria Malmer Stenergard til TT.
EU har enn så lenge nøyd seg med bare å bruke rentene fra de russiske midlene som er frosset på kontoer, primært i Belgia. Nå ser EU-kommisjonen på mulighetene for å bruke selve midlene, som beløper seg til rundt 210 milliarder euro – nesten 2470 milliarder kroner.
– Vi sliter med å se for oss at disse midlene, om det blir en våpenhvile eller fredsavtale, gis tilbake til Russland om de ikke har betalt krigsskadeerstatning, sa EUs utenrikssjef Kaja Kallas før EUs utenriksministermøte i København lørdag.
Blant annet de nordiske og baltiske landene støtter forslaget om å bruke midlene og ikke bare rentene, ifølge TT. Motstanderne, blant dem Tyskland, Frankrike og Belgia, peker på at EU har øremerket framtidig profitt fra midlene til å betale for støtten til Ukraina, og de er usikre på om det finnes rettslig grunnlag til å ta dem i beslag.
Stenergard tror imidlertid det kan gjøres uten å skape forstyrrelser.
– Før eller senere kommer noen til å bruke disse midlene, og jeg synes ikke at det skal være Russland, poengterer hun overfor TT.
