Fikk advarsel: – Et skrekkeksempel

– Det ligger ikke i min natur å sitte på rumpa og se i veggen en hel dag. Dette problemet trodde jeg ikke at jeg skulle ha. 

Det sier Jan Thomas Jenssen til TV 2. 

Hjemme på Kolsås i Trondheim, et stavtak fra Granåsen, vandrer trønderen hvileløst. Det er vanskelig å sitte stille. 

De neste dagene har han imidlertid ikke noe valg. 

– Nå sitter jeg her og prøver å ikke svette. 

Etter et fall under Toppidrettsveka på Hitra, pådro Jenssen seg et brudd i båtbeinet i høyre hånd. Med det venter noen dager og uker med ro og alternativ trening. 

Samt en tilværelse som ufrivillig keivhendt. 

– Det
er ikke bare enkelt bestandig. Det å få i seg mat eller ordne seg mat, gå på do
og knyte sko. Det å knyte sko har jeg gitt opp egentlig. Nå går jeg i crocs,
og så får vi ta det når jeg skal begynne å trene litt ordentlig. Det kommer til
å bli et problem, humrer Jenssen. 

Advart med skrekkhistorie 

Selv om han hater å sitte stille, var ikke Jenssen tung å be etter en prat med landslagskompis Martin Løwstrøm Nyenget. 

Han har selv operert båtbeinet og vet hva han snakker om. 

– Jeg fikk høre et skrekkeksempel fra Nyenget, som var litt for ivrig og måtte gå ganske
lenge med gips. Eirik Nossum var ganske klar i sin tale på hva jeg skulle gjøre og
hva jeg ikke skulle gjøre. Da ble det veldig enkelt å sitte rolig, sier Jenssen, og fortsetter:

– Det ble så bløtt at Nossum sa at det så ut som ei suppe. 

For det som er viktig nå er at trønderen unngår å bli svett i operasjonssåret, slik at det får tid til å leges. Gjør han alt riktig kan han være tilbake i alternativ trening allerede neste uke. 

– Det
er det verste beinet i kroppen å knekke, for det er så dårlig
blodgjennomstrømning rundt her, så det får ikke nok blod til å leges fort. Jeg
har jo tenkt at man må prøve å gjøre det beste utav det. Å sette seg ned og gi
opp, det blir for dumt.

Nytt liv på hjemmebane

Man kan trygt si at de siste månedene har vært av det innholdsrike slaget for den humørfylte trønderen fra Hommelvik. 

I sommer ble den ferske landslagsløperen blant annet samboer med kjæresten Berit Mogstad. 

– Ja, det er
veldig trivelig. Hun pensjonerte seg som skiløper i vår og har begynt i det jeg
kaller en normal jobb. Vi har mye av de samme interessene og jeg trives veldig
med det. Vi har vært
veldig gode venner lenge, men ikke noe spesielt annet enn det. Men vi fant ut da
hun ble singel at vi hadde veldig mye til felles. Det er trivelig.

Og det til tross for at Jenssen og kjæresten – odelsjenta Mogstad – ikke klarer å enes om alt. 

– Jeg vet ikke om jeg er en sjarmør, men jeg tror det var det at vi hadde så mye til felles, bortsett fra traktorsmak. Jeg jobber sakte, men sikkert og dag for dag
med det, humrer han. 

29-åringen er ærlig på at det hjelper mye å ha noen å dele hverdagen med, spesielt i en tid med litt motgang. 

– Det
er alfa omega. Det å ordne mat alene, kontra å ordne mat med eller til noen,
det gir positiv energi, sier Jenssen, som på ingen måte frykter for OL-sesongen. 

– Man
må på en måte prøve å bruke ting og gjøre det til noe positivt. Sånn er det med
den hånden her også. Det går over, og så blir det som regel bedre etterpå. Man
har godt av litt motbakker også.