Syria rammet av den verste tørken på flere tiår – truer gjenreisningen etter krigen

Krig og konflikter: En rekke land i det østlige middelhavsområdet og Midtøsten har de siste årene vært rammet av omfattende tørke og hetebølger.

Aller verst er situasjonen i Syria, ifølge eksperter. Her er elver og innsjøer i ferd med å tørke ut, noe som igjen betyr at jordbruksproduksjonen blir stadig mindre på grunn av manglende vanning. Grunnvannet har minket over en årrekke og kan i verste fall forsvinne helt.

Eksperter knytter utviklingen til klimaendringene, og de fleste er enige om at Syria og resten av regionen er på vei mot enda verre klimasjokk framover.

– Det finnes ikke nok vann fra regn eller snøsmelting i fjellene til å fylle opp grunnvannet, sier Kummu.

Som følge av stadig større behov for vanning, kommer grunnvannet til å synke mer og mer, noe som gjør det mindre tilgjengelig og som betyr at det trengs mer energi for å pumpe det opp. På et tidspunkt kan grunnvannet ta slutt, ifølge Kummu.

I Idlib-provinsen, ett av områdene som er verst rammet av borgerkrigen, er elven en svært viktig kilde til vanning av jordbruksområder, og den har også vært levebrødet for flere fiskere. I år har død fisk ligget strødd langs elvebredden.

– Det er første gang at det har hendt at det ikke er noe vann i det hele tatt, sier Dureid Haj Salah, en bonde i Jisour al-Shugour.

– Mange bønder har ikke råd til å grave brønner for å kunne vanne, og tørken ødela ikke bare for sommerens grønnsakavling, men også flere tiår gamle frukttrær, sier han.

Ifølge bonden finnes det ingen kompensasjonsordninger for bønder som mister inntektsgrunnlaget sitt.

Ifølge Saaed Ibrahim i det syriske landbruksdepartementet ble det før krigen produsert i snitt 3,5 til 4,5 millioner tonn hvete hvert år – nok til å dekke innbyggernes behov.

I år er det ventet at innhøstingen av hveten kun vil resultere i 1 million tonn. Dermed må landet bruke enda mer av den svært slunkne statskassa til å importere mat.

90 prosent av syrerne lever i dag i fattigdom, og 7 millioner er fortsatt internt fordrevet. I tillegg befinner millioner av syrere seg som flyktninger i andre land, og mange av dem mener at situasjonen er altfor utrygg til å vende hjem.

– Arbeidsledigheten i Syria er på over 60 prosent, og 90 prosent lever i fattigdom. I tillegg er helse- og utdanningssystemet ødelagt. Selvfølgelig er valg og den politiske utviklingen ekstremt viktig for legitimiteten og bærekraften til overgangsregjeringen, men de umiddelbare farene er arbeidsledighet og fattigdom, sa Dardari til NTB i juni.

Også i årene før krigsutbruddet i Syria i 2011 var det tørke i landet. Tidligere forskning har pekt på denne tørken og endringer i klimaet som én av flere faktorer som kan ha bidratt til utbruddet av krigen.

Ifølge den finske professoren Matti Kummu ved Aalto-universitetet har spesielt Syria de siste 40 årene vært rammet av at det faller stadig mindre nedbør i regionen. Samtidig har vannforbruket vært for høyt til å være bærekraftig.

Situasjonen forverres av at også Libanon er rammet av tørke og vannmangel. Den største av disse er elven Orontes, også kjent som Assi.

Situasjonen skaper store problemer for de nye makthaverne i Damaskus, som har lovet å samle landet og skape en ny framtid i et land der store deler av befolkningen er avhengig av nødhjelp.

FNs visegeneralsekretær Abdallah Al Dardari har tidligere uttalt til NTB at tillit og håp er den viktigste verdien for at Syria skal kunne gjenoppbygges. Forsvinner det, kan muligheten for gjenoppbygging også forsvinne.

(©NTB)