Norges landslag er på vei til å klare noe de ikke har klart på 25 år.
Å kvalifisere seg til et mesterskap. De som skal gjøre dette startet alle med den samme drømmen.
En drøm om å nå så langt som mulig som fotballspiller.
Én ting har alle til felles. De har ikke nådd landslaget på egen hånd.
Erling Braut Haaland og Martin Ødegaards vei til toppen er veldokumentert, men hvilke egenskaper gjorde at andre på landslaget klarte å oppnå drømmen?
TV 2 har gjort et utvalg og snakket med noen av dem som har spilt en sentral rolle for noen av dem på denne reisen.
Spillerne selv, foreldre, trenere og andre støttespillere.
For hvilke egenskaper trengs for å nå toppen?
BARCA: Andreas Schjelderup i duell med Barcelonas supertalent Gavi i en turnering i 2019 på første bilde. På bilde nummer to er han i en duell med Lamine Yamal i Champions League våren 2025. I denne kampen møttes og Gavi og Schjelderup igjen. Foto: Privat/NTB/AP
Bodøværingen Andreas Rædergård Schjelderup var tidlig et fotballtalent.
I ung alder fikk han vise seg frem for storklubber som blant andre Barcelona, Bayern München og Tottenham. Til slutt falt valget på talentfabrikken FC Nordsjælland.
I dag spiller 21-åringen for Benfica.
TV 2 har snakket med faren hans, Jørn-Tommy Schjelderup, som tidlig kunne se at sønnen hadde noe spesielt ved seg.
– Wow-øyeblikket var da Andreas som 2-åring sentret tilbake på halv volley med strak vrist til sin mor i stua. Det ble noen timer i stua.
– Jeg skjønte ordentlig at han hadde det som skulle til for å bli profesjonell fotballspiller, da jeg så ham spille og score for Ajax mot Club Brugge i en internasjonal turnering som 11-åring.
Men hvilke egenskaper viste driblefanten allerede i tidlig alder? Som kan ha spilt en rolle for at han nådde landslaget?
Et vanskelig spørsmål, svarer faren, men han lister opp to av de han mener har vært viktigst:
– Fra mitt ståsted som trener for ham i mange år og som pappa, vil jeg si: Mentalitet og fotballintelligens.
I Asker spilte Svein Roger Pettersen en sentral rolle for at Sander Berge tok riktige steg i ung alder.
Fra Berge var 13–17 år gammel var Pettersen spillerutvikler i Asker, hvor han også jobbet individuelt med Berge. I 2014 tok han Berge opp på A-laget til Asker.
Han trekker frem noen medmenneskelige egenskaper, som han tror har vært svært viktige for Berge.
Ydmykhet og dedikasjon.
– Ydmyk overfor omgivelsene, trenerne, medspillerne og klubben. Han var ydmyk i forhold til å lære, ønske utvikling og bli bedre. Han så alltid på seg selv først og skyldte aldri på noen andre.
Foto: Marius Simensen / BILDBYRÅN
– Dedikasjon til å trene og utvikle seg. Sander var alltid på trening, han var aldri på hytta i helgene. Han var også sulten på tilbakemeldinger, sier Pettersen.
Han er ikke overrasket over at Sander Berge i dag er en nøkkelspiller for Fulham og landslaget.
– Sander er den unge spilleren jeg har vært mest overbevist om at kom til å nå langt.
– Jeg må også få sagt at Sander rett og slett er en topp fyr og et veloppdragent, godt menneske. Det tror jeg også har vært viktige egenskaper på veien. Så trolig har de viktigste utviklerne i Sanders karriere vært hans mor og far, sier Pettersen.
Foto: Vegard Grøtt / BILDBYRÅN
Mellom fjellene på Åndalsnes vokste det som skulle bli en av Norges beste hodespillere opp.
14 år gammel ble Leo Skiri Østigård tatt opp på A-laget til Åndalsnes av trener Tommy Unhjem.
Det tok ikke lang tid før Unhjem skjønte at den tøffe midtstopperen hadde noe spesielt.
– Leo er utrolig disiplinert i alle faser. Også har han et vinnerinstinkt som er helt rått. Jeg har ikke sett maken verken før eller siden, sier Unhjem.
– Det ble tidlig stilt krav til ham på A-laget, men han fant seg raskt til rette. Han var en ledertype som dirigerte de andre. Han var bare 14 år gammel, men etter hvert virket det som om at han var lagets kaptein.
– Det som imponerte meg mest ved ham var hvordan han tok for seg som 14-åring. Det tok ikke lang tid før de eldre spillerne klagde på at jeg ikke dømte frispark på treningene. Leo var hard med dem … De eldre spillerne lå strødd på gresset, sier Unhjem og ler.
Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2
De siste årene har Antonio Nusa nærmest gjort som han vil i den norske landslagsdrakten.
Men det var hjemme på Langhus det hele startet.
Hvilke to egenskaper mener han selv har vært avgjørende for ham?
– Jeg vil si at nummer én er at jeg alltid har vært lærevillig. Jeg ville alltid bli bedre, jeg ville alltid trene, lære om kroppen og alle mulige ting. Jeg ønsket å ta inn så mye informasjon som mulig, men samtidig ha det gøy.
– Jeg har hatt det gøy hele veien, så det er absolutt nummer to. Så må du også være disiplinert, sier Nusa.
Men man kan ikke bare ha de riktige egenskapene. Man må også legge ned arbeidet som kreves.
– Når jeg ikke trente med laget, så trente jeg alene. Når jeg ikke trente alene, så trente jeg med laget, sier Nusa.
Foto: Marius Simensen / BILDBYRÅN
I sommer var Jørgen Strand Larsen nære å bli tidenes dyreste norske fotballspiller, men det ble ingen overgang.
Men hvordan havnet haldenseren i den situasjonen?
TV 2 har snakket med faren hans, Atle Wester Larsen, som har fulgt sønnen tett.
– Det er jo selvfølgelig flere egenskaper, men om jeg må plukke ut noen, så er det nok det at han har vært veldig sterk i hodet. Det er mange som har et talent, men Jørgen har vært flink til å forstå talentet sitt og skjønt hva som kreves for å ta ytterligere steg.
– Han har vært sterk i hodet med tanke på det han har lagt ned av trening, men også hvordan han har taklet både med- og motgang. For selv om ting har hatt ganske bra flyt for Jørgen, har det også vært perioder med motgang.
Han tenker spesielt på da Jørgen Strand Larsen dro til Milan 17 år gammel. Han kunne ikke språket, og svært få der kunne engelsk.
Faren mener spesielt én egenskap peker seg ut. Det å ta nivået raskt.
– Man er jo spent hver gang han flyttes et nivå opp. Om det var fra juniorlaget til rekruttlaget til Sarpsborg, eller fra Sarpsborg til Groningen, eller fra Celta til Wolverhampton. Jørgen har tatt nivået ganske raskt alle steder han har dratt. Det handler nok også om å ha et sterkt hode, sier Atle Wester Larsen.
Foto: Yngve Sem Pedersen / TV 2
Manchester City-juvelen tok Norge med storm allerede som 11-åring. I beste sendetid på TV 2 herjet Oscar Bobb under Norway Cup for Lyn.
En som lenge hadde visst om Bobbs talent var Mathias Emilsen, som spilte sammen med ham i hele oppveksten, og som nå spiller for Ranheim.
– X-faktoren hans én mot én offensivt selvsagt. Evnen til å ta forsvareren på feil fot, skape ubalanse, og rykke seg forbi er helt unik.
– Den andre egenskapen jeg mener har spilt en minst like stor rolle, er fotball-hodet hans. Det relasjonelle, evnen til å lese med og motspill, og å forstå den taktiske delen av spillet, som også ligger på et høyt nivå hos han.
Mathias Emilsen mener det er kombinasjonen av disse to egenskapene som er hovedårsaken til suksessen til Bobb.
– Vinger med så ekstreme dribleferdigheter mangler ofte den relasjonelle delen av spillet – risikovurdering, når man skal slå, når man skal gå selv, lese og vurdere kampklimaet. Oscar har begge.
Første gang de møttes skjønte Emilsen at Bobb hadde noe spesielt.
– Jeg skjønte han kom til å bli god første gang jeg så ham. Vi spilte fotball under en sosial samling før oppstart i 1. klasse på barneskolen.
Foto: Vegard Grøtt / BILDBYRÅN
Allerede som barn bestemte Kristoffer Vassbakk Ajer seg for at han skulle bli fotballspiller.
Noe mange barn bestemmer seg for, men svært få klarer.
– Jeg har vel med hånden på hjertet trent mer enn de jeg var i garderoben med. Jeg trente voldsomt mye allerede fra ung alder. Jeg har elsket det jeg holder på med hele veien. I oppveksten betydde fotball alt for meg, sier Ajer.
Etter å ha meldt overgang fra Rælingen til Lillestrøm elleve år gammel, skjønte han at ting lå til rette for at han kunne nå toppen.
– Det var vel først og fremst da jeg kom til en veldig god klubb, som hadde veldig gode spillere, for jeg tok nivået både to og tre årsklasser over meg. Da forsto jeg vel at jeg hadde talentet og muligheten til det, sier Ajer til TV 2.
Foto: Vegard Grøtt / BILDBYRÅN
Norges solide sisteskanse fra Volda fikk gjennombruddet sitt da han sammen med Hødd sjokkerte norsk fotball i 2012.
Det skulle bli starten på en karriere som skulle ta ham til blant andre stormaktene England, Tyskland og Spania.
En av dem som har fulgt ham tettest er lillebroren Sander Håskjold Nyland.
Han er ikke i tvil om hva som har gjort at Nyland kan vise til over 60 landskamper.
– Treningsmentaliteten og ærgjerrigheten hans. Ørjan er et produkt av trening. Han har vært veldig ærgjerrig, nøye og målrettet i arbeidet han har lagt ned.
Men det var ikke før øyeblikket i 2012 at lillebroren tenkte at Ørjan Håskjold Nyland kunne få en stor fotballkarriere.
– Det må være cupfinalen mot Tromsø, ja. Måten Ørjan bare stengte målet på … Det ble vel starten på veien videre for ham. Ellers er det mange enkelthendelser som går på treningsmentalitet og det å nekte å tape. Sammen med Sivert Heltne Nilsen var Ørjan en kvalitetssetter og vinnerskalle i Hødd. Jeg tror Lars Arne Nilsen, som trente dem, hadde sitt å stri med, sier lillebroren.
Foto: Marius Simensen / BILDBYRÅN
Alexander Sørloth måtte vekk fra Trondheim for å få ut sitt fulle potensial.
Etter å blitt kastet litt rundt i systemet har han funnet seg til rette i Spania, hvor han er ansatt som en av ligaens aller beste spisser.
– De to viktigste egenskapene til Alexander har vært fotballforståelsen og kombinasjonen av styrke og fart, sier pappa Gøran Sørloth.
Han var selv en sterk spiss og fikk over 50 landskamper for Norge. Men Alexander Sørloth har de siste årene knust de aller fleste rekordene til faren.
– Det var da Alexander kom til den fantastiske fotballfamilien Midtjylland og ble satset på.
Senior har tidligere fortalt TV 2 at han tror det var i Danmark det løsnet skikkelig for sønnen.
– Han fikk en aha-opplevelse når det gjelder farten. Han innså at han var raskere enn hva han trodde.
Foto: Vegard Grøtt / BILDBYRÅN
Aron Dønnum ble raskt oppfattet som en fargeklatt og etterlengtet profil i norsk fotball. Men prestasjonene på banen har også tatt ham til klubber som Standard Liège og Toulouse.
– Han har alltid hatt en ekstrem vilje til å lære, det så vi allerede i tidlig alder. To-tre år gammel sto han på hender og han lærte seg både finter og dansing bare ved å se det på TV. Han lærer ting veldig raskt, det er nok den mest ekstreme siden han har.
Det sier Jane Helen Skjennum Jacobsen – moren til Aron Bizet Dønnum.
Hun forteller om en ung gutt som spilte med dem som var eldre, men likevel hamret inn mål etter mål.
– En annen viktig egenskap Aron har er hvor tilpasningsdyktig han er. Når det butter imot eller han opplever tøffe perioder, så ser han etter løsninger og kaster bort problemene raskt.
Foto: Marius Simensen / BILDBYRÅN
I løpet av to og et halvt år har David Møller Wolfe gått fra Obosligaen med Brann til Premier League med Wolverhampton.
En kometkarriere, som så vidt er i gang.
– David hadde en ekstrem sult etter å vinne og bli bedre. Det var full konsentrasjon hvert eneste sekund på trening. Han skulle spille alt og ble arg om han ble hvilt noen minutter, sier Mathias Macody Lund.
Noe av det første han gjorde da han tok over treneransvaret til Bergen Nords A-lag, var å flytte 15 år gamle Møller Wolfe opp.
Macody Lund så tidlig en egenskap han tror har vært viktig.
– Hans mentale styrke. Han er skrudd sammen slik at han aldri er redd for å gjøre feil. Han tenker ikke konsekvenser, han er veldig sterk mentalt.
Foto: Vegard Grøtt / BILDBYRÅN
Det var ikke før nylig at karrieren til Torbjørn Heggem tok av for alvor. Etter å ikke ha slått gjennom i Rosenborg var han innom Ranheim, Sandnes Ulf og Brommapojkarna, før West Bromwich hentet ham i 2024.
Der ble han kåret til årets spiller i sin første sesong og gjorde seg fortjent til en svært spennende overgang til Bologna.
Faren hans, Trond Heggem, skjønte derimot tidlig at sønnen kunne nå langt. For Torbjørn Heggem hadde noen egenskaper som skilte ham fra de andre.
– Det fysiske idrettstalentet. Han har vært heldig og arvet fysikken fra morens side. Han har alltid hatt veldig lett for all slags fysisk aktivitet, sier Trond Heggem.
Faren tenkte ofte tanken «hvis ikke han blir idrettsutøver … så skjønner jeg ingenting.»
– Han hadde også treningsiver og glede. Han har trent utrolig mye, men samtidig har han hatt glede av å utføre treningen med høy konsentrasjon og god kvalitet, sier faren.
Tirsdag kveld spiller Norge hjemme mot Moldova i det som er jakten på en VM-plass.
Lurer du på hvor stor sannsynligheten for at Norge vinner gruppen er? Sjekk ut denne saken:
Så stor er sjansen for at Norge sikrer seg VM-plass
