Sykefraværet for psykiske plager har økt betraktelig. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB
Fritid: Økningen dreier seg hovedsakelig om at flere blir sykemeldte med psykiske plager, og ikke at de samme personene blir sykmeldt oftere. Det viser en ny analyse fra Nav.
Risikoen for å bli sykmeldt med psykiske plager er altså høyere for hele befolkningen.
– Det tyder på at økningen ikke drives av enkeltgrupper, men trolig skyldes endringer i samfunnet som har påvirket hele den yrkesaktive befolkningen relativt likt, sier Lamija Delalic, en av forskerne bak analysen.
Dette risikobildet ser helt likt ut nå, foruten en litt høyere risiko blant unge under 30 år.
– Vi hadde nok forventet å se et tydeligere endringsbilde, eller at noen grupper ville skille seg ut med en større økning. I stedet har alle grupper i befolkningen en høyere risiko for å bli sykmeldt med en psykisk diagnose fem år senere. Dette er et minst like viktig funn, sier Delalic.
I stedet mener forskerne ar det må forskes mer på om befolkningens psykiske helse rett og slett har blitt dårligere, selv om det ikke nødvendigvis er tilfelle.
– Det kan også være at folk har lettere for å gå til legen med psykiske problemer nå enn tidligere, eller at leger har fått en økt forståelse og aksept for å innvilge sykmeldinger til personer med psykiske plager, sier Delalic.
Likevel er det mulig at utviklingen kan knyttes til koronapandemien.
– At sykefravær med psykiske diagnoser også har økt i flere andre land, peker mot at befolkningens psykiske helse kan ha endret seg etter pandemien, sier Delalic.
Allerede i 2018, før pandemien, kunne man peke på enkelte grupper med høyere risiko for å bli sykmeldt med psykiske plager. Blant disse var kvinner, personer i 30-årene, personer med barn under 18 år, personer uten partner samt personer i yrker som krever høyskoleutdannelse, salg- serviceyrker og omsorgsyrker.
Analysen avviser forklaringer som økt bruk av hjemmekontor, sosiale medier og endret arbeidspress i utsatte næringer.
(©NTB)
