Noorit Felsenthal-Berger, Bat El, Yifat Gadot, Paula Keusch er alle mødre som ønsker å hindre at sønnene deres blir sendt til Gaza. De er med i gruppen Save Our Souls som har holdt protester over hele landet, møtt myndighetspersoner og offentliggjort protestbrev. Her fra et møte i august i år. Foto: Sam Mednick / AP / NTB
Politikk: Gaza by er nå under kraftige angrep, og det israelske militæret har bekreftet at hoveddelen av bakkeinvasjonen er i gang.
Men viljen til å la seg verve skal være synkende blant israelske reservister. Det finnes ingen offisielle tall på reservister som sier nei til å delta i den nye operasjonen, men nyopprettede grupper viser økt motstand i det israelske samfunnet.
Mødre har også dannet en gruppe som ber Israels ledere slutte å sende barna deres i krig.
– Jeg klarte ikke slutte å tenke på hvordan jeg skal klare å brekke beinet hans, brekke armen hans, skade ham på en måte som gjør at han ikke kan dra tilbake, forteller en åpenhjertig Noorit Felsenthal-Berger. Hun tørker tårer fra kinnene. Hun er livredd for at hennes yngste sønn vil bli tvunget tilbake til Gaza.
Tvilen hans dukket først opp i fjor, da han tjenestegjorde i et område nær der seks gisler ble drept av fangevokterne sine da israelske styrker nærmet seg.
– Jeg følte at det var min feil, sier han.
Skepsisen ble dypere under hans siste tjenesteperiode i juni, da han så de israelske styrkene vende tilbake til de samme områdene der de hadde kjempet tidligere i krigen. Han sier noen av soldater virket mindre konsentrerte, noe som gjorde dem sårbare for angrep fra et sterkt svekket, men fortsatt kampvillig Hamas.
– Ikke sett meg i en situasjon der jeg må avgjøre om jeg igjen skal risikere livet mitt, sier han – med klar beskjed til militære ledere.
– Statsminister Benjamin Netanyahus pågående angrepskrig utsetter våre egne gisler unødvendig for fare og har skadet samholdet i det israelske samfunnet, uttalte Max Kresch fra gruppen på en pressekonferanse i begynnelsen av september.
– Samtidig lemlestes og sulter hele sivilbefolkningen i Gaza, la han til.
– Vi må være deres stemme, sier Felsenthal-Berger, hvis to sønner har kjempet i Gaza.
Gruppen har holdt protester over hele landet, møtt myndighetspersoner og offentliggjort protestbrev.
Yifat Gadot sier at hennes 22 år gamle sønn, som kjempet i Gaza i ni måneder i starten av krigen, fortalte henne at soldatene der følte seg som skyteskiver.
Hun forteller at hun lovet ham at gruppen skal gjøre alt for å få ham ut av Gaza – «for å redde ham fra den politiske krigen».
Mens noen av kvinnene aktivt prøver å få sønnene sine til å nekte ny innsats i Gaza, sier andre at de uansett respekterer sønnenes valg. Budskapet deres er først og fremst rettet mot landets ledere.
En fersk meningsmåling viser at rundt to tredeler av israelerne mener Israel bør gå med på en avtale som inkluderer løslatelse av alle gislene, stans i kamphandlingene og full tilbaketrekking av israelske styrker fra Gaza.
Militæret oppgir ikke tall for fravær eller nekt og sier at hver sak vurderes for seg. Netanyahus kontor har ikke ønsket å kommentere saken.
Å nekte tjeneste straffes med fengsel, men det har bare skjedd i et fåtall tilfeller.
Likevel er nekt av militærtjeneste fortsatt en rød linje for mange i Israel.
– Militæret, og det å tjenestegjøre i det, er fortsatt hellig, fastslår Mairav Zonszein, senioranalytiker i International Crisis Group.
Men hun peker på at Israel er blitt et dypt splittet land, og mener det er uheldig å presse soldater til å tjenestegjøre.
28 år gamle Avshalom Zohar Sal har tjenestegjort flere ganger i Gaza som sanitetssoldat. Han forteller at soldater er utslitte, demoraliserte og ikke lenger vet hva de kjemper for.
En gruppe kjent som Soldiers for Hostages sier at de representerer over 360 soldater som nå nekter å tjenestegjøre.
En annen gruppe kjent som Save Our Souls, eller SOS, sier at den representerer nær 1000 soldatmødre. En lignende bevegelse fikk æren for å bidra til en avslutning på Israels 18 år lange okkupasjon av Sør-Libanon i 2000.
Israels innkalling av 60.000 reservister er den største på måneder, i et land med færre enn 10 millioner innbyggere der militærtjeneste er obligatorisk for de fleste jødiske menn. Mange har altså allerede gjennomført flere runder borte fra familiene og jobbene sine.
Selv om antallet som nekter fortsatt er lite, står den økende motstanden i klar kontrast til krigens første dager. Etter angrepet 7. oktober meldte reservister seg umiddelbart til tjeneste.
(©NTB)
