Sykkel-VM i Rwanda: Andreas Leknessunds Uforglemmelige Opplevelser

Sykkel-VM i Rwanda har gitt det norske håpet, Andreas Leknessund, opplevelser han aldri vil glemme.

– Jeg lurer på hvor merkelig vi ser ut.

Rødtoppen fra Tromsø står i det mest trafikkerte veikrysset i Kigali og speider utover kaoset.

– Vi skiller oss i hvert fall ut, svarer landslagskompisen Sven Erik Bystrøm.

Det er som en maurtue av folk, biler, syklister og motorsyklister. Og trafikkreglene er i beste fall veiledende.

– Selv om det ser kaotisk ut går det overraskende bra å sykle her, forteller Leknessund.

De to har tilbrakt en uke Rwanda. For første gang i historien er VM lagt til Afrika.

Noen av de største stjernene har ikke prioritert å komme. Avstand, vaksinekrav og det å få presset inn en høydetreningsleir for å akklimatisere seg til å konkurrere 1500 meter over havet har gjort det komplisert. Men Leknessund elsker det.

På grunn av folkene de har blitt møtt av, de eksotiske omgivelsene, det vakre landskapet og treningsturene der de har opplevd ting som han for alltid vil ha med seg i minneboka. Men det som har imponert ham mest, er hvordan de lokale bruker sykkelen.

– Her frakter folk sofaer, svære klesskap og dører på sykkelen sin. Og de klarer attpåtil å holde balansen. Det er fascinerende. Og helt sykt. 

I et land der en stor andel av befolkningen lever under fattigdomsgrensen har de færreste råd til bil. Bussene går ikke før de er fulle. Da velger mange å ta beina fatt. Eller bruke sykkel.

Men dét kan til tider være tungt i land der det noen gang kan virke som om det knapt finnes et flatt veistrekke.

Da kan det være greit å være kreativ:

– Når det kommer en lastebil i bakkene så henger det av og til en syklist bak. Jeg skjønner godt at de gjør det, selv om de risikerer bot. Men for et par dager siden så vi en lastebil som ble vinket til side av politiet mens det hang en syklist bak. Da bråsnudde han og spurtet vekk fra politiet med sykkelen fullastet av vannkanner for å unngå bot, forteller Leknessund og ler godt.

TV 2 var med da den norske landslagsduoen tidligere på dagen la ut på en fem timers treningstur. Ut av kaoset i Kigali, forbi rismarkene, gjennom noen landsbyer der det ble solgt frukt i veikanten og opp i noen av stigningene som har gitt Rwanda merkelappen «de tusen åsers land».

– Det var gøy å sykle tempoen inne i sentrum sist søndag. Da var det veldig mye folk langs løypa, forteller Leknessund som imponerte med en 6. plass.

– Men det er vel så gøy å komme seg ut på landsbygda. Det er så mye folk langs veien som smiler, vinker, roper og heier. Jeg har aldri opplevd lignende og det er veldig kult å se, forteller han.

På vei inn til markedene i byen fraktes levende geiter, høner, griser på bagasjebrettet.

Og bananer. Enorme mengder bananer. 

På sosiale medier har mange trukket på smilebåndet over videoen av en innfødt på to hjul som byr opp fjorårets verdensmester Tadej Pogacar til duell.

VM-festen som har pågått i en uke står i en ubeskrivelig kontrast til scenene som utspilte seg i de samme nabolagene i 1994, fem år før Leknessund ble født.

Kigali var sentrum for et av de verste massemordene i moderne historie. I løpet av hundre dager ble mellom 800.000 og 1 million mennesker drept i Rwanda da hutuene gikk til angrep på den andre folkegruppen i landet, tutsiene.

Ved hjelp av lokale myndigheter, politi og militæret ble vanlige borgere oppfordret til å drepe naboer, kolleger og familiemedlemmer. Kvinner ble systematisk voldtatt. Og i gatene, der verdens beste syklister nå konkurrerer om medaljer, lå likene i grøftekanten – slaktet med macheter og våpen.

– Jeg har lest meg opp på den grusomme historien, som naturligvis har satt sine spor i befolkningen og hele landet, sier Sven Erik Bystrøm.

Mens de norske rytterne har ladet opp til fellesstartene som avslutter VM, har de syklet forbi folkemord-museet.

Rett ved der de bor ligger Hôtel des Mille Collines – som for mange er kjent fra filmen Hotel Rwanda og som forteller historien om hvordan én mann, Paul Rusesabagina, reddet over 1 200 menneskeliv ved å gi dem ly på hotellet der han var direktør.

– Det kan gå fort fra total katastrofe til et tilsynelatende fredfylt samfunn. Jeg føler meg trygg i gatene. Folk er svært hyggelige. Og det er godt å se hvordan de har klart å reise seg de siste 31 årene, sier Bystrøm.

Historien forteller om en omfattende forsoningsprosess og rettsoppgjør i domstolene. Om sår som fortsatt er dype. Og om en president som har fokusert på gjenoppbygging, men som får kritikk for et autoritært styre.

Sykkel-VM blir av kritikerne sett på som et ledd i dette og blir omtalt som sportsvasking. Et av målene er å øke turismen gjennom publisiteten som et mesterskap gir.

Og foran millioner av TV-seere viser Rwanda at de er kapable til å være vertskap for et stort internasjonalt idrettsarrangement.

– Det er bra at VM blir spredt til de forskjellige verdensdelene. Vi vet lite av hva som foregår i kulissene, men for min egen del er jeg glad og takknemlig for at jeg får oppleve dette landet.

Duoen med «Norway» på ryggen blir stoppet overalt på sin turistrunde ved busstasjonen. Flere roper «Haaland» når de forteller hvor de kommer fra. Ei lita jente klamrer seg fast til beina på Leknessund mens han venter på grønt lys i fotgjengeroverfeltet.

– Tempoen for min del var over all forventning. Det gjør at jeg tør å ha ambisjoner på søndag. Om vi snakker om drømmer så kan jeg si medalje, men jeg føler at det er litt i overkant offensivt.