John Clarke, Michel H Devoret og John M. Martinis ble tirsdag tildelt Nobelprisen i fysikk for 2025 for sitt arbeid innen kvantefysikk. Foto: Christine Olsson / TT / AP / NTB.
Vitenskap og teknologi: Det ble kjent under en kunngjøring i Stockholm tirsdag.
Forskningen til årets vinnere har «gitt muligheter for å utvikle neste generasjon kvanteteknologi, inkludert kvantekryptografi, kvantecomputere og kvantesensorer», skriver komiteen.
Årets nobelprisvinnere gjennomførte eksperimenter med en elektrisk krets der de påviste både kvantemekanisk tunnelering og kvantiserte energinivåer i et system stort nok til å holdes i hånden.
Kvantemekanisk tunnelering betyr at partikler i noen tilfeller kan bevege seg gjennom en barriere, selv om klassisk fysikk tilsier at de ikke har tilstrekkelig energi til det, ifølge Store norske leksikon.
De er særlig anerkjent for sitt arbeid med Josephson-koblinger og «makroskopiske kvantefenomener» i superledende kretser. Deres samarbeid viste allerede på 1980-tallet kvanteatferd i makroskopiske systemer, noe som var et avgjørende skritt for utviklingen av kvantecomputere.
John Martinis er amerikaner og også tilknyttet University of California i Santa Barbara.
Nobelprisen i fysikk er en av de opprinnelige nobelprisene, og den ble for første gang tildelt i 1901.
John Clarke, Michel Devoret og John Martinis er banebrytende fysikere kjent for sine innflytelsesrike bidrag til lavtemperaturfysikk og kvanteberegning.
De tre forskerne jobber alle i USA. John Clarke er født i Storbritannia og er tilknyttet University of California i Berkeley, mens Michel Devoret er fransk og tilknyttet både Yale og University of California i Santa Barbara.
