16. oktober 1875 vedtok Stortinget at Norge skulle bli med i den felles myntunionen med Sverige og Danmark. 150-årsjubileet markeres med en miniutstilling på Kulturhistorisk museum, hvor de første kronemyntene er blant det som stilles ut. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Vitenskap og teknologi: – Krona har vært en arbeidshest i 150 år. Det er jo få ting i samfunnet som så mange mennesker har et såpass nært og kontinuerlig forhold til i livene sine, sier professor og myntekspert Svein Gullbekk ved Kulturhistorisk museum til NTB.
150-årsjubileet markers med miniutstillingen «Den norske krona», som åpner torsdag. Der skal de første myntene og sedlene vises fram.
Helt siden middelalderen hadde Norge brukt daler og skilling som betaling. Men i 1875 var verden i rask endring, med et stadig økende behov for felles standarder. Dette var også året da Norge tilsluttet seg det internasjonale metersystemet. Ønsket om en felles skandinavisk valuta førte til at Norge det samme året ble med i en felles myntunion med Sverige og Danmark.
– Navnet krone stammer fra de danske myntene som kong Christian LV, Christian Kvart, innførte i 1618. På den ene siden av mynten var det avbildet en stor kongekrone – Corona Danica. Dermed startet man å omtale myntene som ‘kroner’, sier Gullbekk.
– Norge ble da det eneste landet hvor myntene ble trykket med dobbel valør, altså at de to verdiene sto skrevet eksplisitt på myntene.
– Jeg vet ikke hvor sant det er, men det sies at svenske og danskene lagde vitser om at nordmennene var så dårlig til å regne at de måtte ha begge valørene på myntene, ler Gullbekk.
I den felles myntunionen kunne man bruke myntene i alle tre landene, noe industri og næringsliv nøt godt av, sier Gullbekk. Systemet falt imidlertid fra hverandre da første verdenskrig brøt ut.
– Den var verdt nær en halv kilo i gull, altså rundt en halv million i dagens kroner. Så når Økokrim i dag mener vi bør kvitte oss med tusenlappen fordi det er snakk om så utrolig store verdier, så blekner det litt i forhold til denne, sier Gullbekk.
Det blir stadig færre kontanter i omløp i Norge. I dag finnes det 38,5 milliarder kroner i gyldige kontanter, opplyser Norges Bank til NTB.
– Omfanget av kontanter har over flere år gått ned, både når det gjelder mengden som er i omløp og bruken i betalinger. Mengden i omløp er i dag cirka 25 prosent lavere enn hva den var i 2015, sier Anne Johansen, direktør for kontante betalingsmidler i Norges Bank, til NTB.
Men Johansen tror kontantene fremdeles har en rolle å spille og peker på at kontantene også har en verdi utover hva den daglige bruken tilsier:
– De er spesielt viktige av beredskapshensyn, og for å sikre det vi gjerne kaller finansiell inkludering – det vil si å legge til rette for at personer som av ulike årsaker ikke har mulighet til å betale med kort, kan betale med kontanter. Det er derfor viktig at kontanter er tilgjengelige, og her har både Norges Bank og bankene et ansvar.
Hun får støtte av mynthistoriker Gullbekk, som mener det vil ta lenger tid enn folk tror før Norge er et helt kontantløst samfunn.
– Krona har tjent Norge på en fremragende måte, både i medgang og motgang i krigstider og finanskriser, så i det store bildet tror jeg vi skal være veldig stolte av krona vår.
Den siste norske spesidalen ble trykket opp i 1873. I starten var det en overgangsfase hvor begge myntenhetene var gyldige. 1 krone var verdt 30 skilling, mens for eksempel 20 kroner var verdt fem spesidaler.
Utstillingen er laget i samarbeid med Norges Bank, som blant annet har lånt ut en helt spesiell seddel – nemlig den mest verdifulle pengeseddelen i norgeshistorien.
Norge er i verdenstoppen når det gjelder digitalisert betaling. Kun 3 prosent av andelen betalinger i Norge skjer kontant.
(©NTB)
