Kvinner i kø i en FN-leir i Sør-Sudan. I Norad-rapporten sier at fattigdom rammer jentene hardest. Vi ser fortsatt at jenter i fattige familier på landsbygdene er mest vanskeligstilte.
(AP Photo/Caitlin Kelly)
Sosiale forhold: I dag. De fleste ekstremt fattige lever i de fattigste og mest ustabile landene, særlig i Afrika sør for Sahara.
For tredje år på rad presenterer Norads eksperter en oppdatert oversikt over de globale utfordringene i en tid med store bistandskutt.
Ifølge rapporten «Verdens fattige i global motvind» lever en av ti mennesker i verden, 839 millioner, for under 30 kroner om dagen. I mange år har tallet på ekstremt fattige gått ned, men nå har nedgangen nesten stoppet opp, slår Norad fast.
– Bildet er dystert, men ikke håpløst. Bekjempelse av fattigdom er kjernen i all bistand. Vi jobber hele tiden for at de mest sårbare skal kunne leve fullverdige liv, sier Norad-direktør Gunn Jorid Roset i en pressemelding.
Siden 1990 har antall ekstremt fattige falt med hele nesten 1,5 milliarder mennesker. Men de siste årene har utfordringene forverret seg.
Disse landene har siden 2024 økt forsvarsbudsjettene, mer av støtten går til Ukraina, og det har vært et markant politisk skifte, som i USA. Samtidig har flere land varslet ytterligere kutt i kommende budsjetter.
– I en verden hvor bistandsbudsjettene er under press, er det enda viktigere å tenke nytt for å få mer ut av hver krone. Vi må etablere nye partnerskap og samarbeide med private aktører, mener Norad-direktøren.
21 av verdens 25 lavinntektsland er i denne regionen. Mer enn halvparten av befolkningen her er under 20 år. Det er beregnet at i løpet av de neste 25 årene vil arbeidsstyrken blant dem mellom 15 og 24 år øke med 70 millioner.
Rapporten peker på at fattigdom ikke bare handler om dårlige levekår, men også at verdens viktigste ressurs – menneskelig arbeidskraft – blir dårlig utnyttet.
For å få vekst må det blant annet investeres mer i utdanning som historisk er en hovedfaktor bak økonomisk vekst og nedgang i fattigdom.
– Økonomisk vekst har historisk vært den desidert viktigste motoren for redusert fattigdom. Det vil ha en enorm oppside for Afrika sør for Sahara med sin store ungdomsbefolkning i en ellers aldrende verden, sier utviklingsøkonom Lars Loe i Norad, som også er en av forfatterne bak rapporten.
De gifter seg ofte tidlig, avslutter utdanningen og får barn før de er 18 år gamle.
– Derfor er det viktig at bistanden kommer jentene til gode, sier Roset.
Ap-regjeringen foreslår å sette av 56,6 milliarder kroner til bistand på statsbudsjettet for 2026. Norad forvalter det meste av midlene.
Pandemien, inflasjon, dyrere lån, klimakriser, kriger og flere konflikter er blant årsakene, ifølge Norad. Samtidig kutter flere viktige giverland i sine bistandsbudsjetter. I flere land, som Tyskland, USA, Storbritannia og Japan, er det snakk om drastiske kutt.
I Afrika sør for Sahara lever to av tre for under 3 dollar om dagen, som er Verdensbankens grense for ekstrem fattigdom.
Norad-rapporten peker også på at fattigdom rammer jenter i fattige familier på landsbygda hardest.
(©NTB)
