Mange eldre mistrives med følelsen av at man omtales med negativt fortegn når man har passert en viss alder. Eldrepanelet er en ny satsing fra Pensjonistforbundet som skal gi eldre og uføre en tydeligere stemme i samfunnsdebatten. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Sosiale forhold: Pensjonistforbundet lanserer torsdag sin ferske undersøkelse, den aller første, fra Eldrepanelet. Undersøkelsen er ikke statistisk representativ for hele befolkningen, men er basert på svar fra 3844 medlemmer fra hele landet som før sommeren svarte på spørsmål og kom med innspill.
Hovedtemaet var generasjonskontrakten, den usynlige avtalen som velferdssamfunnet bygger på.
– Velferdssamfunnet står og faller på at vi stiller opp for hverandre – uavhengig av alder, skriver Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet i en epost til NTB.
Over halvparten av de spurte mener generasjonskontrakten innebærer at eldre og yngre generasjoner hjelper og støtter hverandre, og at godene i samfunnet fordeles rettferdig mellom generasjonene.
80 prosent svarer at yngre ikke alltid forstår eldre menneskers livssituasjon.
74 prosent er helt eller delvis enige i at samfunnet tar mer hensyn til de som er under 30, enn de som er over 70 år.
68 prosent er helt eller delvis enige i utsagnet «Yngre har sjeldent tid til å bry seg om eldre».
Samtidig legges ikke ansvaret på de unge for dette. Sju av ti eldre er helt eller delvis enige i at yngre som regel viser respekt og omtanke for eldre.
Det er kommet mange innspill fra Eldrepanelet, der et hovedinntrykk er at eldre mener de som ressurs i fellesskapet må synliggjøres mer. De ønsker å tydeliggjøre hva de bidrar med i frivillighet, forbruk og aktivitet.
– Eldre i Norge er mer usynlige enn i mange andre land, vi går ikke ut på steder og deltar hvor yngre ferdes, eldre omgås eldre, påpeker en av deltakerne.
– Vi blir usynlige når vi blir pensjonister og ikke lenger er yrkesaktiv/samfunnsnyttig, sier en annen.
– Vi ønsker å ta temperaturen på tilliten mellom generasjonene, sier Davidsen.
Pensjonistforbundet mener økende individualisme, økonomiske forskjeller og press på velferdsordningene gjør det spesielt viktig å ta opp hva det gjør med følelsene av samhold på tvers av generasjoner.
I undersøkelsen svarer nesten seks av ti at alle voksne har et ansvar for å bidra til at fremtidige generasjoner får en god fremtid.
Det kom inn over 2600 forslag, kommentarer, ideer og svar på hvordan fellesskapet mellom generasjonene kan styrkes. Blant forslagene var at arbeidsplasser må satse like mye på eldre arbeidstakere som yngre, og få fjernet ordet «eldrebølgen».
Flere deltakere vil også ha bedre tilrettelegging i samfunnet for boliger tilpasset flere generasjoner.
Det er også stemning for boområder der eldre, studenter, single og familier bor vegg i vegg, for å danne nettverk uavhengig av alder.
– Kanskje det bør vurderes økonomiske fordeler med generasjonsbolig for familier som ønsker det, er et av spørsmålene som stilles.
NTB har fått tilsendt resultatene, der et sentralt spørsmål er om eldre føler at samholdet mellom generasjonene er i ferd med å svekkes.
Når undersøkelsen blir presentert i Hamar kulturhus, blir det blant annet debatt om generasjonskontrakten er i fare. Der deltar en forsker på området og flere på tvers av generasjoner.
(©NTB)
