Flere ungdomsskoleelever er bekymret for kriminalitet. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Kriminalitet og rettsvesen: Rapporten er utført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Ungdommer mellom 12 og 16 år er blitt spurt om de er blitt utsatt for former for krenkelser og kriminalitet, eller om de er bekymret for dette.
– Mange ungdommer utsettes for ulike former for krenkelser og lovbrudd, sier forsker og prosjektleder Else-Marie Augusti ved NKVTS til NTB.
22 prosent av ungdommene oppgir at de har blitt utsatt for alvorlig fysisk vold utenfor hjemmet. Dette er vold som spark og slag.
Like mange svarer at de har blitt utsatt for identitets- og vinningskriminalitet. 29 prosent svarer også at de har blitt utsatt for mindre alvorlig vold utenfor hjemmet.
– Ungdommene er særlig bekymret for det som skjer på nett og kan skje dem på nett, både av seksuelle ting, men også generelt, som ryktespredning og bildedeling, sier Augusti.
Rundt 14 prosent svarte at de er bekymret for digitale krenkelser.
10 prosent oppga at de følte seg ganske eller veldig utrygge i eget nabolag på kvelden. Av disse var det en større andel jenter enn gutter som oppga at de føler seg utrygge i eget nabolag på kvelden, med 15 prosent av jenter og 5 prosent av gutter.
45 prosent av ungdommene svarte at de alltid eller av og til planlegger når og hvor de skal gå for å unngå kriminalitet.
– Ungdommene som rapporterer om omsorgssvikt i oppveksten og vold i hjemmet rapporterer om to til tre ganger så stor sjanse for at de også blir utsatt for krenkelser, vold og overgrep utenfor hjemmet, sier hun.
Ungdom som selv rapporterer om egen norm- og regelbrytende atferd er mer utsatt for andre krenkelser.
Det pekes også på at det er sammenheng mellom det å være utøver og utsatt, og det er flere faktorer som bidrar til denne sammenhengen.
Den viser samtidig at ungdom som har blitt utsatt for kriminalitet eller krenkelser, i noe større grad også oppgir å ha psykiske og somatiske helseplager.
Hvorvidt det er sammenheng her trekker rapporten dog i tvil, ettersom helseplagene kan stamme fra forhold som er uavhengige av krenkelsene eller kriminaliteten de er blitt utsatt for.
– Det er den samlede belastningen, både å være bekymret og å være utsatt, som jeg syns også er viktig å ta med seg fra denne studien. At det er litt dobbel belastning, sier Augusti.
Augusti understreker at de ikke har med spesialskoler, og påpeker også at de ikke har fått med særlig mange skoler fra sentrale strøk på Østlandet.
– Det kan derfor påvirke resultatene i undersøkelsen fordi dette er noen av de områdene der andre studier har vist at det forekommer en del kriminalitet, sier hun.
I undersøkelsen fikk ungdommene også spørsmål om hvor bekymret de er for ulike former for krenkelser og kriminalitet.
Noen grupper er særlig utsatt for krenkelser. Det gjelder blant annet ungdommer med ulike former for funksjonsnedsettelser, både fysiske og kognitive, de som oppgir at familien har dårlig råd, eller oppgir å ha ikke-binær kjønnsidentitet.
De færreste som har svart på undersøkelsen oppgir å ha psykiske og fysiske helseplager, et funn som var ventet på forhånd.
Nesten 7.000 ungdomsskoleelever fra hele landet har svart på undersøkelsen som er grunnlag for rapporten.
(©NTB)
