Tidligere statsråd Bjørn Tore Godal har ledet Afghanistanutvalget, som har evaluert Norges innsats i Afghanistan. Rapporten heter talende: Nederlaget – Norge i Afghanistan 2015–2021. Arkivfoto: Ole Berg-Rusten / NTB
Krig og konflikter: For ett år siden nedsatte regjeringen et nytt utvalg som skulle evaluere Norges innsats i Afghanistan i årene 2015 til 2021.
Utvalget er blitt ledet av tidligere statsråd Bjørn Tore Godal. Han ledet også det forrige Afghanistanutvalget, som kom med en nedslående rapport i 2016. Da fastslo utvalget at Norge hadde fått lite igjen for den militære og sivile innsatsen som den gang hadde kostet 20 milliarder kroner og ti norske soldater livet.
Norges engasjement har pågått i 20 år og kostet oss totalt 30 milliarder kroner.
– For Norges del er det store nederlaget at den norske innsatsen mislykkes med å bygge en demokratisk stat som kunne ivareta kvinners rettigheter, sier Godal i et intervju med NTB.
– I etterpåklokskapens lys er det lett å se at uten en grunnleggende endring, som et gjennombrudd i de mellomafghanske fredsforhandlingene, var det et spørsmål om tid før det gikk galt, heter det i rapporten.
Den norske innsatsen utgjorde en liten del av det internasjonale engasjementet, og endret ikke utviklingen på noen avgjørende måte.
Tre mål lå til grunn for Norges innsats i hele den siste perioden: 1) Være en god alliert for USA og Nato. 2) Hindre at Afghanistan igjen ble et arnested for internasjonal terror. 3) Bygge en demokratisk stat.
Utvalget vurderer at Norge lyktes med å være en god alliert. Også målet med å hindre at Afghanistan igjen ble et arnested for internasjonal terror anses som oppnådd. Men målet om en demokratisk stat ble ikke oppnådd.
– Og dette var det store nederlaget, fastslår Godal.
– Læringskulturen i offentlig sektor har et klart forbedringspotensial, heter det.
Rapporten påpeker at Norge vil tjene på å skape en sterkere kultur for en åpen og kunnskapsbasert debatt for å kunne justere kurs underveis.
Hvis man planlegger for det verst tenkelige, er man forbedret på at det går verre enn man tror.
– Det viktig å være forberedt på det verste, sier han.
Det andre Godal trekker fram, er at det er lett å være ukritisk.
Han forteller at utvalget leste alt som ble sagt i Stortinget fra statsråder fra ulike regjeringer i perioden 2001–2014 om situasjonen i Afghanistan.
– I årene etter har man vært mer forsiktig med positive kommentarer, presiserer Godal, som imidlertid etterlyser mer kritisk gjennomtenkning.
Det som til slutt gikk helt galt, var at den største allierte, USA, besluttet ensidig å trekke seg ut av Afghanistan.
– Men vi ser at Norge i liten grad forsøkte å påvirke USA til å endre beslutning. Vi var mer opptatt av å gi amerikanerne tilgang til våre omfattende kontakter med Taliban. En tilgang som gjorde USA bedre i stand til å vurdere situasjonen for ensidig å trekke seg ut, påpeker Godal.
Etter hvert framsto imidlertid forholdet til USA som viktigere enn både dialog mellom de afghanske partene og kvinnes inkludering i forhandlinger.
– Kritisk vurdert var Norge en lojal og til dels ukritisk medhjelper til USA, heter det.
– Ikke bare ble verdien av norsk støtte redusert, langt alvorligere var det at tilliten til afghanske myndigheter ble underminert. Manglende vilje til å ta tak i problemet bidro til republikkens kollaps, heter det.
Bildet av situasjonen er blitt enda verre etter at Taliban tok over makten i 2021. Rapportens tittel er rett og slett: Nederlaget – Norge i Afghanistan 2015–2021.
Rapporten påpeker at USA i perioden 2015 til 2021 i enda større grad var i føresettet både militært, økonomisk og politisk enn tidligere, og at diskusjoner i Nato og andre fora hadde liten innflytelse på amerikanske beslutninger. Det var i siste instans de amerikanske interessene og beslutningene som var avgjørende.
Rapporten fastslår også at Norge ikke klarte å endre kurs underveis for å forbedre resultatene. Ni år etter at lærdommer fra det første Afghanistanutvalget ble identifisert, var få av lærdommene fulgt opp.
Godal mener at noe av den viktigste lærdommen fra rapporten er å bli god på å trene på worst case-scenarioer.
– Det ble gitt inntrykk av at selv om det var vanskelig, så gikk det stadig bedre. Da den første rapporten kom i 2015 viste den at det bare gikk verre. Det kom som et sjokk.
I rapporten pekes det på at det norske freds og konfliktdiplomatiet var et område der Norge var nærmest å utgjøre en forskjell, og at norske myndigheter posisjonerte seg godt i et internasjonalt spill.
I rapporten pekes det også på at korrupsjon var en gjennomgående utfordring for det internasjonale og norske engasjementet.
(©NTB)
