For bare noen år siden virket synet utenkelig.
I gatene i Ghana lever den ekte fotballgleden.
Fredrikstads Maxwell Woledzi (24) vokste opp med den.
Barføtt, og med en tøyball på grusbanen: Maxwell og guttevennene hadde alt de trengte.
Nå lever han ut drømmen i Europa.
Men da han som 17-åring vendte tilbake på ferie til Ghana, gikk det et lys opp for ham.
Møtet med venninnnen Habiba gjorde inntrykk.
– Det gjorde meg ulykkelig, minnes Maxwell Woledzi.
Seks år senere er venninnen på plass i Norge.
– Folk hjemme tenker at Maxwell er rik, sier Habiba Munktar om statusen Maxwell Woledzi nå har i hjemlandet.
Men sannheten er en helt annen.
Fra Skandinavia har unggutten kjempet en helt spesiell kamp.
– Jeg glemmer aldri hvor jeg kom ifra, sier han selv.
Sjokk av pengesum
I byen Nima like ved hovedstaden Accra vokste Maxwell Woledzi opp.
For å spe på familiens økonomi, solgte han vann.
Med det lettet han på samvittigheten for at han benyttet enhver anledning han hadde til å spille fotball.
– Jeg hadde familie, venner og gikk på skole. Tidvis var ting tøft. Men vi hadde alltid hverandre, minnes Woledzi om lokalmiljøet.
Samtidig var han områdets stortalent i fotball.
– En vanvittig reise, sier han om prøvespillene og kampene som førte ham til det anerkjente fotballakademiet Right To Dream.
17 år gammel skrev han under for Nordsjælland i Danmark.
Plutselig fikk han penger mellom hendene av utstyrsgiganten Nike.
– Det var altfor mye penger, sier Woledzi og gliser.
Foto: Thomas Andersen / NTB
Han husker det som om det var en slags verdikupong på 8000 euro (over 90.000 kroner), som måtte brukes opp i løpet av to måneder.
– Da husket jeg hva jeg sa da jeg forlot Ghana: Jeg skulle ikke glemme hvor jeg kom fra, sier Maxwell Woledzi.
Møtet som knuste ham
Den påminnelsen fikk han på brutalt – på sin første retur til Ghana.
– Jeg møtte Habiba og noen av jentene. Jeg ble ulykkelig, for jeg følte at idretten nå hadde en viktig del av livet mitt. Men den muligheten fikk ikke de jentene, sier Woledzi.
Han snakker med kjærlighet nå.
– Habiba var så talentfull! Hun var så rask og så god. Men idrett var vanskelig for henne, sier Woledzi.
FFK-helten, kjent for sin enorme fart, hevder at Habiba var vel så rask som ham selv.
– Jeg hadde lidenskapen for fotballen, men jeg hadde ikke motet jeg trengte for å spille fotball med hijab, sier hun selv.
I Ghana er 20 prosent av befolkningen muslimer.
– Religionen er stor og viktig. Du må respektere den, sier Maxwell Woledzi og koster på seg et smil.
Det tok lang tid før Maxwell fortalte det til venninnen:
– Hun er mye av årsaken til at startet prosjektet mitt, sier han.
Rørt av bildene
Så setter han seg ned, finner fram kompasset og ber i retning mot Mekka.
Religionen betyr mye for Woledzi.
Men hijab og fotball, har ikke alltid vært like enkelt.
Lenge var det en umulig kombinasjonen.
– Jentene kunne bruke et slør, men i praksis ble det vanskelig fordi det er et for dyrt plag. Du må vaske det og ta vare på det – og da ble ikke idrett vurdert som viktig nok, forklarer FFK-profilen.
Det ble starten på hans veldedighetsorganisasjon – The Hijab Project.
– Da jeg dro hjem til Ghana, og så at jentene smilte fra øre til øre: Jeg skjønte at dette kunne jeg ikke stoppe med. Det skaper så mange muligheter. Det gjør dem frie, sier FFK-helten.
Han viser stolt fram bildene fra Ghana, der han har samlet sammen til store jenteturneringer.
– Se på smilene. Jeg elsker sånt, sier han stolt.
På besøk i Norge fra Ghana, tar Abdul Razak av seg hatten for arbeidet Woledzi har gjort.
– Han har gjort en fantastisk jobb. Det han gjør, bidrar til å gi jentefotballen i Ghana et skikkelig boost. Han er med på å endre hele fotballsystemet i Ghana, hevder han.
Barndomsvenninnen Habiba er enig.
– Maxwell har gitt jenter i Ghana muligheten til å spille fotball med stolthet, sier han.
I 2021 ble Anatu Sadat første kvinne til å spille kamp i Ghana med hijab.
På veien dit har Maxwell Woledzis veldedighetsorganisasjon – med støtte fra Nike – bidratt til å utstyre sju-åtte skoler med hijaber og treningsutstyr.
– Vi ønsket å ta det gjennom skolene fordi vi da tror vi når enda flere jenter. Da blir det lettere for dem å starte med idrett, sier Maxwell Woledzi.
Den norske drømmen
Jentefotballen i Ghana har tatt store steg de siste årene, men arbeidet med fotballen i hjemlandet for Fredrikstads stopperkjempe har langt i fra stoppet.
Det var nemlig ikke tilfeldig at Habiba Munktar, Abdul Razak og Shaibu Amadu nylig var i Norge.
– Høyre, venstre! Høyre, venstre!
Ordene fra de ghanesiske trenerne forteller litt om hva de har plukket opp i løpet av sine to uker på norsk jord.
– Jeg er så imponert over strukturen i norsk fotball. Så mange unger, og så mange trenere. Hjemme i Ghana er det én trener og så drøssevis av barn, sier Razak.
Trioen fikk deltatt på NFFs grasrottrenerkurs.
Alt fordi Maxwell Woledzi – som enda ikke hadde sikret sin egen framtid – ville gi noe tilbake til lokalsamfunnet.
– Målet vårt er at et jentelag fra Ghana neste år skal delta i Norway Cup. Håpet vårt med å hente tre trenere til Norge nå, er at de skal ta med seg litt erfaringer fra Norge tilbake til Ghana og at det skal bidra til å løfte fotballen ytterligere, sier Maxwell Woledzi.
En siste dans
Spørsmålet er om han får deltatt der: TV 2 har tidligere omtalt at Woledzi er nær ved å fullføre en overgang til MLS-klubben Nashville ved sesongslutt.
Det er en overgang FFK-fansen hyller Woledzi.
For med sin væremåte, har 24-åringen smeltet FFK-fansen og blitt en folkehelt i plankebyen.
– Jeg elsker å være med barn på denne måten. Det gir meg mye, sier han idet han er med på en trening i nærmiljøet.
Etter økta har Woledzi invitert til ghanesisk mat – jollof-ris – hjemme hos en familie han har knyttet et nært forhold til.
Bildet av han og Eystein Gangfløt sier sitt om måten han har sjarmert på.
Nå håper Woledzi å gi FFK-fansen en siste opptur. H
an har full kontroll over betydningen av å slå naboen Sarpsborg 08 i lokaloppgjøret i ettermiddag.
– Jeg er blitt tatt så godt imot av Fredrikstad – og hvis det er noe jeg ønsker å gi dem tilbake så er det å slå Sarpsborg, sier Maxwell Woledzi.
