Følelsene tok overhånd for Solbakken da dommeren blåste av på San Siro søndag kveld.
57-åringen satte av gårde i retning bortesvingen, der tusenvis av norske supportere feiret hemningsløst.
Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2
Ironisk nok hadde han vært den eneste som sto stille bare minutter tidligere.
For da Jørgen Strand Larsen (25) satte inn 4-1, eksploderte den norske benken i ren eufori.
Flere i troppen løp ut på gresset i jubel selv om kampen ennå ikke var ferdigspilt.
– Ble litt for vilt
– Jeg løp mot fansen etter kampen, nettopp fordi jeg var den eneste som ikke gjorde det da vi scoret det siste målet, sier Solbakken til TV 2.
Scenene skapte reaksjoner på indre bane. Solbakken sier han beklaget den norske oppførselen etter kampslutt.
– Vi fikk tilsnakk. Jeg ba også Gattuso (Italias trener, journ.anm.) om unnskyldning. Det ble litt for vilt.
– Hva svarte han?
– Det var ville scener. Han sa han skjønte det veldig godt, at han hadde gjort det samme, og at han hadde full respekt for det vi gjorde.
Den norske landslagssjefen var en svært blid mann etter festkvelden i Nord-Italia, selv om han ikke likte det han så i regnværet i første omgang:
Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2
Sterkt øyeblikk
Da publikum på San Siro var dratt hjem, sto Ståle Solbakken (57) og assistent Kent Bergersen (58) igjen alene i midtsirkelen.
Barndomskameratene brukte flere minutter for seg selv etter seieren i et forsøk på å prosessere den mektige opplevelsen.
– Vi hadde en liten, stille stund der. Vi har vokst opp sammen. Om det var opp til meg, kunne vi satt ut et bord, tatt et glass rødvin og spist middag der i midtsirkelen.
I kontrast til flere av spillerne som dro ut på byen for å feire VM-plassen, ønsker Solbakken nå å senke tempoet.
Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2
– En syk historie
Det har kostet å få Norge til nasjonens første mesterskap på 26 år.
– Nå er vi «på tuppa», sier han.
2025 har vært et spesielt år – på alle mulige måter.
– Jeg har mistet mammaen min. Hun ville nok tatt dette med ro, men pappa sitter alene og ser på dette og er kanskje litt rørt, forteller han.
– Nå står jeg her med «Kenta». Vi er vokst opp i samme sandkasse. Det er en syk historie.
Selv er han stolt over å ha skrevet norsk fotballhistorie. Han og 7000 andre nordmenn skapte minner for livet på en av verdens mest berømte fotballstadioner.
– Jeg tror folk kommer til å se tilbake på dette og si: «Jeg var der da Norge slo Italia 4–1 på San Siro».

