Kong Harald sto for avdukingen av minnesmerket over norske romer som ble drept under andre verdenskrig. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Krig og konflikter: På 1920-tallet hadde norske myndigheter vedtatt lover som fratok norske romer statsborgerskapene sine og adgang til landet.
Denne rettslige ekskluderingen bidro til at de sto mer sårbare da krigsforfølgelsen inntraff, og totalt ble 66 rom deportert til Auschwitz-Birkenau.
Kun fire av disse overlevde. Mange av de deporterte var barn eller unge under 18 år, og tre norske romfamilier ble nærmest utslettet i konsentrasjonsleirene.
Først i 1998 ble rom anerkjent som en nasjonal minoritet i Norge, og i 2019 vedtok Oslo bystyre enstemmig å si ja til et offisielt minnesmerke.
Solomia Karoli, som er datter av en av de få norske rom som overlevde Auschwitz, har i mange år jobbet for å få avduket et minnesmerke, og fredag avduket kong Harald dette ved Christian Frederiks plass på sjøsiden av Oslo S.
Markeringen var organisert av Karoli, som er leder for organisasjonen Romas Menneskerettigheter – Roma Manushikane Cacimata.
Stortingspresident Masud Gharahkhani, kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap), byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) og likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon var til stede under markeringen og holdt taler.
(©NTB)