Norsk Studie Avslører Pogacars Ekstreme Oksygenopptak og Klatreprestasjoner

Det får vi for første gang en indikasjon på takket være en ny norsk studie.

Ole Kristian Brones Berg fra Høgskolen i Molde har nemlig gått i dybden på sloveneren som dominerer på et nivå sporten kanskje aldri tidligere har sett.

Funnene, nylig publisert i tidsskriftet Journal of Science and Cycling, har vakt oppsikt og blitt omtalt på en rekke internasjonale sykkelnettsteder.

– Tallene er ekstreme, sier Brones Berg på TV 2s Sykkelpodden.

– Oksygenopptak i overkant av 90

– Jeg har tatt fysikkens lover og en del modeller man kjenner fra sykkelsporten for øvrig, og så satt det sammen for å regne ut hva som har blitt produsert for å få til de prestasjonene, forteller 37-åringen.

Brones Berg er til daglig er førsteamanuensis og underviser i sykdomslære, anatomi og fysiologi på Høgskolen i Molde.

Enkelt forklart har han brukt all tilgjengelig informasjon til å regne seg frem til hvor mye kraft Pogacar la i pedalene og hvor høyt oksygenopptak han sannsynligvis hadde på seks av de tøffeste fjelletappene i fjorårets og årets Tour de France.

I sykkelsporten, som i mange andre idretter, er det svært sjelden at utøverne deler slik informasjon med omverden.

– Over seks ganske så imponerende klatreprestasjoner de siste to årene, har Pogacar ligget på 442 watt i snitt i perioder på cirka 40 minutter. Det tilsvarer cirka 6,7 watt per kilo, forteller Brones Berg.

«Watt per kilo» er et mye brukt begrep i sykkelsporten. Enkelt forklart: Hvor mye kraft man tråkker i pedalene fordelt på kroppsvekt.

6,7 er et skyhøyt, men ikke helt uhørt, tall hos ryttere som vinner Tour de France.

Basert på dette og andre tall, estimerer Brones Berg seg frem til at Pogacar må ha et oksygenopptak et sted mellom 91 og 96 ml/kg/min. 

«Sannsynligvis i den høyere enden av spekteret», skriver han.

Det hører til sjeldenhetene.

Arvesen, Dæhlie, Svendsen

Tidligere Tour de France-vinnere som Chris Froome, Egan Bernal og Lance Armstrong skal alle, ifølge ulike rapporter, ha målt opp mot 90, men ikke over.

Om estimatene til Brones Berg stemmer, vil Pogacar være på Bjørn Dæhlie-nivå. Dæhlie bekreftet for to år siden at historien om at han skulle ha målt 96 medfører riktighet. 

Kurt Asle Arvesen bekrefter til TV 2 at ryktene om hans test på 93, fra 1997, også stemmer. 

Øverst på den uoffisielle listen troner imidlertid fortsatt syklisten Oskar Svendsen, som noterte seg for smått utrolige 97,5 i 2012 – en måling som stadig refereres til som den høyeste. 

– Tallene til Pogacar er ekstreme, men kanskje ikke helt enestående. Med den forståelsen at det finnes personer som, i alle fall når det gjelder oksygenopptak, vil være i nærheten, sier Brones Berg, og fortsetter:

– Men i watt per kilo, vil han være den desidert beste i verden nå. 

– Vil tro han er noen prosent bedre enn dem

Med Pogacars enorme dominans de siste årene, har diskusjonen i sykkelsporten gått høylytt den siste tiden om sloveneren allerede kan regnes som tidenes beste.

Det spørsmålet vil alltid være gjenstand for subjektive vurderinger, men den teknologiske utviklingen de siste to tiårene gjør det enklere å sammenligne med rytterne som dominerte for ti og 15 år siden – som Chris Froome, vinner av Touren fire ganger.

– Det er alltid vanskelig å sammenligne ulike æraer, men om vi ser på oksygenopptak, så er jo verdiene til Froome publisert. De skal ligge på midten av 80-tallet, så det er jo en ganske stor forskjell fra Pogacar, sier Brones Berg.

Vekten til rytterne og utviklingen i sykkelutstyr gjør det vanskelig å dra konkrete sammenligninger, sier han, men:

– Jeg vil nok tro at Pogacar er noen prosent bedre enn Froome og de andre på den tiden, sier han.

Mads Kaggestad, som også leverte tester på rett i overkant av 90 i glansdagene, er ikke overrasket over tallene.

– Tallene er som man forventer fra en utøver som er så god som Pogacar. Det er gøy og kjempeinteressant at folk regner på dette fra et fysiologisk perspektiv, og det hadde vært veldig spennende om vi kunne få innblikk i hvordan han har trent over lang tid, sier han.