I slutten av oktober besluttet Det Internasjonale Skiforbundet og opprettholde utestengelsen av russiske og belarusiske utøvere.
Knappe to uker senere kom beskjeden om at Russland anket avgjørelsen til Den internasjonale voldgiftsretten for sport (CAS).
Mandag behandles anken som kan føre til at russiske langrennsløpere står på start i verdenscupen allerede før jul. Anken tar maks ti dager å behandle før avgjørelsen foreligger.
Foto: Annika Byrde / NTB
For de norske løperne har standpunktet vært tydelig gjennom hele utestengelsen.
Men blant internasjonale løpere og trenere er synet langt fra like konservativt.
– Folk vet ikke hva som skjer med utøverne i Russland
De norske langrennsløperne har gjentatt sitt budskap til det kjedsommelige de siste fire årene:
Rent sportslig savner utøverne konkurransen fra de russiske utøverne, men alle er enige i utestengelsen og synes ikke at våre naboer fra øst bør få konkurrere så lenge situasjonen er uendret i Ukraina.
– Jeg forholder meg fint til situasjonen sånn som den er nå. Jeg har sagt før at det er problematisk å drive underholdning sammen med et land som driver på sånn. Jeg håper at CAS lander på det samme (som FIS), sier landslagstrener Eirik Myhr Nossum til TV 2.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Det er Markus Cramer, som er landslagstrener for det Italienske laget, helt uenig i.
– Jeg er trist over avgjørelsen FIS landet på. Først og fremst på grunn av utøverne. Ingen vil ha krig, men hva skal løperne gjøre? Jeg vet at utøverne vil konkurrere, og de vil ikke ha noe med politikk å gjøre, sier Cramer til TV 2.
Tyskeren har tidligere vært trener i Russland, og har et tett forhold til mange russiske utøvere. Blant dem Julija Stupak og Sergej Ustjugov.
Foto: Maxim Thore / BILDBYRÅN
– Jeg kjenner mange av dem personlig og vet at nesten ingen av dem støtter krigen. Folk fra andre land vet ikke hva som skjer med utøverne i Russland. Jeg vet ikke alt, men jeg vet mye mer enn mange andre trenere og utøvere vet, sier Cramer.
Det treneren reagerer mest på, er at russerne ikke behandles på samme måte i alle idretter.
IOC har sagt at det er opp til hvert enkelt særforbund å avgjøre om utøverne derfra får delta eller ikke.
Foto: Terje Pedersen / NTB
– Jeg forstår ikke hvorfor det er så stor forskjell fra idrett til idrett. Noen får lov, andre ikke. Når det er sånn, mener jeg at IOC burde bryte inn og si at enten får alle være med, eller ingen, sier Cramer til TV 2.
Den svenske sprinteren, Linn Svahn, sa i et intervju med TV 2 tidligere i høst at hun vurderte å boikotte OL, dersom russerne får delta der.
En eventuell OL-boikott forstår Cramer lite av. Han sender samtidig et stikk i retning Norge.
Foto: Yngve Sem Pedersen / TV 2
– Når jeg hører utøvere snakke om boikott, kan jeg ikke forstå det. Dette er på samme måte som med utøvere som har vært ute på grunn av doping, enten de er norske eller ei. Vi må følge reglene, sier Cramer.
Han sikter til at også dopingtatte utøvere får komme tilbake til konkurranse når de har sonet sin straff.
Dersom CAS lander på at russiske langrennsløpere bør få konkurrere, mener han at de øvrige utøverne bør respektere det.
Foto: Fredrik Varfjell / NTB
– I hvilke form tror du de russiske utøverne er i nå?
– Jeg håper at de kan vise seg fram, men spesielt de eldre er nok ikke som før. Det har gått fire år nå. Det er tøft for dem. Det går opp og ned med motivasjonen.
TV 2 spør også flere internasjonale løpere om mandagens høring.
– Jeg har ingenting å si om det. Jeg vil ikke snakke om det, sier franskmannen Jules Chappaz.
– Hvorfor ikke?
– Jeg er nøytral. Min jobb er å være rask på ski. Det er jobben uavhengig av om russerne står på startstreken eller ei, sier Chapaz.
– Jeg har ikke satt meg godt nok inn i saken til å gi en kommentar, men jeg velger å respektere det valget FIS og CAS tar, sier Jessie Diggins til TV 2.
Foto: EMMI KORHONEN / AFP / NTB
Avgjørelsene som gir russisk håp
Tidligere i høst ga CAS Russland medhold i to lignende sak.
Det russiske bordtennisutøvere vant mot Det internasjonale bordtennisforbundet, etter at CAS slo fast at utestengelsen av russiske og hviterussiske utøvere var diskriminerende.
Som følge av det måtte forbundet snu, og russiske bordtennisutøvere får igjen delta som nøytrale utøvere, så fremst de oppfyller IOCs kriterier.
Også utestengelsen av russiske utøvere som driver med bob og skeleton er blitt delvis opphevet etter en russisk anke.
– I både bordtennis- og bob/skeleton-saken ble slike kollektive utestengelser kjent ugyldige, fordi forbundene ikke hadde vurdert mindre inngripende tiltak eller vist til konkrete sikkerhetsgrunner.
Foto: Pål Martin Rossing / TV 2
Det sa advokat Pål Kleven i advokatfirmaet Kleven & Kristensen til TV 2 da Russlands ønske om å levere inn en anke ble kjent. Han er en av landets mest erfarne advokater innen idrett.
Det kan gi håp for langrennsløpere, alpinister og utøvere i de øvrige FIS-øvelsene når deres sak ankes mandag.
– I bunn og grunn handler saken om balansen mellom idrettens rett til å beskytte egen integritet og utøvernes rett til ikke å bli diskriminert. Utfallet kan få betydning langt utover skisporten, sier Kleven.
CAS har tidligere slått fast at internasjonale forbund ikke kan utestenge utøvere bare på grunn av nasjonalitet.
– Disse avgjørelsene viser at CAS stiller strenge krav til begrunnelse og rettslig forankring. Samtidig har retten åpnet for at midlertidige begrensninger kan godtas dersom de er godt begrunnet i sikkerhet eller praktiske hensyn – slik FIS blant annet argumenterte for, sier Kleven.
Da de russiske utøverne ble utestengt i 2022, var begrunnelsen at FIS ville ta vare på sikkerheten til de russiske utøverne.
Samtidig står det skrevet i FIS egne statuetter at forbundet skal opptre nøytralt:
FIS skal ikke tillate noen form for diskriminering mot nasjonale forbund eller enkeltpersoner (utøvere, funksjonærer, dommere, delegater og så videre) på grunnlag av rase, kjønn, religion, seksuell orientering, kjønnsidentitet, politisk tilhørighet, språk eller evner. FIS skal gjennomføre sine aktiviteter på en politisk nøytral måte.
Det var også et av punktene FIS-president Johan Eliasch pekte på da han sendte et brev til medlemslandene i forkant av møtet der avgjørelsen om å opprettholde utestengelsen ble tatt, slik NRK avslørte.

