Hjemmekamper på bortebane, mangel på varmtvann i dusjene og toalettbesøk i skogen – dette har vært hverdagen for enkelte klubber i Toppserien.
I september kom rapporten fra Mørland-utvalget med 37 konkrete anbefalinger til grep man bør gjøre i norsk kvinnefotball for å oppnå målet om en ny suksessepoke.
Målsettingene er blant annet å gjøre Toppserien til en av Europas seks beste ligaer og femdoble kommersielle inntekter innen 2030.
Nå har Norges Fotballforbund vedtatt endringer i lisenskriteriene for toppfotball kvinner på bakgrunn av anbefalingene i rapporten.
Endringene inntrer fra 2026 og innebærer blant annet:
Krav til gyldig FIFA Quality Pro-sertifikat for kunstgress fra 2026, i tillegg til krav til undervarme.
Kravet til garderobefasiliteter endres til et absolutt krav, og blir likt som for de to øverste divisjonene på herresiden.
Krav til at hver enkelt klubb skal ha minimum 18 spillere på proffkontrakt.
Klubber som ikke oppfyller kravene ved inngangen til 2026-sesongen får frist til sommerpausen samme år. Dersom kravene ikke er oppfylt innen da, må klubbene leie seg inn på lisensgodkjent stadion.
Ingen krav om minstelønn
Mørland-utvalget la stor vekt på kravet om «levelønn» for spillere over 20 år da rapporten ble lagt frem tidligere i år.
Selv om Fotballforbundet nå skjerper kravet til antall proffkontrakter i hver klubb, innebærer endringene fortsatt ingen ordning for minstelønn.
Dermed gjenstår fortsatt et stort gap mellom ambisjonen om en helprofesjonell liga og dagens økonomiske realitet for mange spillere.
Leder for Mørland-utvalget, Jon Mørland, forteller at rapporten tar utgangspunkt i de fem beste ligaene i Europa.
– Skal Toppserien være en helprofesjonell liga innen 2030, må
enkelte grunnleggende ting være på plass – blant annet lønnsnivået. En
profesjonell spiller er en som tjener mer på fotballen enn det hun har i
månedlige utgifter, forteller Mørland til TV 2.
Foto: Mathias Moen / TV 2
For å øke lønnsnivået, må klubbene få mer tid til å samle midler. Derfor har Mørland vært tydelig på at dette kun er en målsetting per nå:
– Mandatet til Mørland-utvalget var å beskrive hva en
ny suksessepoke for norsk kvinnefotball betyr, og hvilke grep som må til for å
komme dit. Målbildet er tredelt: Toppserien som én av Europas seks beste
ligaer, en helprofesjonell liga innen 2030 og en femdobling av de kommersielle
inntektene i samme periode. Anbefalingen om levelønn må sees i lys av
dette.
Seksjonsleder for klubblisens i NFF, Thorkild Lillesveen, mener kravet om proffkontrakter er et viktig steg mot en mer profesjonell liga.
– Det som nå er bestemt er at proffkontrakt-vedtaket er likt som for alle fotballspillere i Norge. Det er et ønske om å tilnærme seg OBOS-ligaen mest mulig med 18 spillere per klubb på proffkontrakt, forteller han til TV 2.
Lillesveen understreker at minstelønn foreløpig ikke er diskutert:
– Innholdet i kontrakten har ikke noen videre krav og minstelønn har ikke blitt diskutert i denne omgangen. Man
blir ikke nødvendigvis profesjonell på det nivået at man kan leve av sporten. Minimumslønnen i en proffkontrakt er ikke høy, men et sted å starte.
Ifølge deloitte-rapporten «Toppfotballbarometeret» var det kun 81 spillere i Toppserien med proffkontrakt i 2023.
Til tross for en økning i antall kontrakter over sju år, ble det i 2024 en nedgang i andelen. Dette tyder på at den positive utviklingen har bremset noe.
Dette håper NFF at endringen i lisenskravet kan gjøre noe med.
Helprofesjonell fra start
«Over dammen» i Canada har de i år for første gang gjennomført en sesong i den nyoppstartede kvinneligaen Northern Super League (NSL).
Etter flere år med oppbygging satte ligaen tidlig en tydelig standard for å kunne tilby spillerne en helprofesjonell fotballhverdag.
President i ligaen, Christina Litz, forteller til TV 2 at de ville sette klare økonomiske krav og en høy minstelønn fra dag én.
Foto: Neil Davidson / Pa Photos / NTB
– Dette er en liga bygget av spillere som ønsket å skape en verdibasert liga der utøvere skal kunne leve av fotballen og fokusere fullt på sporten. Derfor måtte også hele forretningsmodellen fungere rundt dette.
Litz forteller at de var opptatt av trygge rammevilkår for kvinner i idretten:
– Vi sikret gode ordninger for foreldrepermisjon, mental helse og fertilitetsbehandling. Vi mente at dette også ville gjøre oss attraktive for toppspillere, noe som styrker ligaen på flere plan.
I NSLs debut finner vi norske Susanne Oliver Haaland (27). Hun meldte overgang til Ottawa Rapid fra Kolbotn IL før 2025-sesongen.
Foto: Ottawa Rapid FC
Til tross for at dette var første gang Canada fikk en kvinnelig liga, merket 27-åringen tidlig stor forskjell på profesjonaliteten etter overgangen fra Toppserien.
– Minstelønnen muliggjør en profesjonalisering som ikke er mulig i et miljø hvor fotballen knapt lønner spillerne. Når man tjener nok til å slippe jobb eller studier ved siden av, kan man faktisk vie tid og energi fullt og helt til fotballen. Da blir det en jobb, ikke en tidkrevende hobby, og nivået heves, forteller hun til TV 2.
Ifølge Haaland gir en mer bærekraftig økonomi i klubbene også helt andre forutsetninger for at spillerne kan holde seg på toppnivå lenger.
– Det forlenger også karrierene. I Kolbotn var jeg nest eldst, i Canada er jeg blant de midterste. Vi har flere over 30 år og to mødre på laget. Folk slutter ikke før de har nådd sitt toppnivå. Samtidig er det viktig å si at minstelønn forutsetter kapital – det er ikke bare å knipse fingrene og så har man penger nok, avslutter hun.
