Den «umulige» omstillingen: – Kostnadene er for høye

Forrige onsdag kom gjennombruddet som gjør Bodø/Glimts stadiondrøm stadig mer virkelig.

Klubben får kjøpe hele tomta som står på Thalleveien i Bodø til redusert pris.

I tillegg har Glimt sikret seg 120 millioner kroner i bankfinansiering fra lokale Sparebanken, samt byggelån. 

Torsdag inngikk også klubben et partnerskap med PowerOffice, som gjør selskapet til samboer på den nye arenaen.

Navnet på stadion? Alt tyder på at den får navnet PowerOffice Arctic Arena.

– Vi gleder oss stort til å flytte inn i Ny Arena sammen med PowerOffice. Å dele hus med en av Bodøs mest innovative og verdidrevne aktører gir spennende muligheter for samarbeid og videre utvikling, sier Frode Thomassen til TV 2.

Dermed ligger alt til rette for byggestart.

Men det er likevel ett problem. 

– Kunstgress er avgjørende for oss. Norsk fotball er avhengig av det, og Bodø/Glimt er intet unntak, sier Thomassen.

«Cold, windy and a plastic pitch», har vært dommen fra flere europeiske motstandere som har vært på besøk i Bodø de siste årene.

Aspmyra har gitt Glimt et tydelig hjemmebanefortrinn i Europa, mye takket være kunstgresset – en fordel som kan være i ferd med å forsvinne.

For fra oktober 2031 blir det forbudt å kjøpe og selge gummigranulat i Europa – et vedtak som vil påvirke driften av tusenvis av kunstgressbaner over hele landet.

Men å gå tilbake til naturgress er et helt urealistisk alternativ for Glimt, mener daglig leder Frode Thomassen.

– Det ville vært umulig. Vi ligger nord for polarsirkelen, med perioder der solen er helt fraværende. Kostnadene ved å drifte en ordinær gressbane ville vært altfor høye, og vi har heller ikke tilstrekkelige arealer. Norsk fotball er derfor avhengig av kunstgress – både klubber som Bodø/Glimt og ikke minst breddeklubbene, sier Thomassen. 

– Det er annerledes

Bakgrunnen for forbudet er at Gummigranulat er Norges nest største kilde til mikroplastutslipp. 

Hvert år havner rundt 1200 tonn plast fra norske kunstgressbaner i naturen.

Derfor stilles det naturlig nok spørsmål om hvilket dekke Glimts nye arena vil få, særlig i lys av regelverket som legger opp til utfasing innen 2031.

– Det er seks år igjen til 2031, og utviklingen går raskt. Jeg tror også det er viktig å huske på at miljøutfordringene knyttet til en stadion som i stor grad er innelukket, er annerledes enn for kunstgressbaner i breddefotballen, sier Thomassen, før han fortsetter: 

– Problemet handler i stor grad om hvordan gummigranulat bæres med ut fra banen og videre inn i vann- og avløpssystemene hjemme hos folk. Erfaringene viser at det forsvinner svært lite granulat direkte fra norske toppanlegg, nettopp fordi banene er omkranset av tribunekonstruksjoner.

Thomassen sier derfor at han ikke er spesielt bekymret for utfasingen av gummigranulat, fordi han tror toppklubbene vil kunne få ytterligere tid til å omstille seg.

Han er derimot mer bekymret for de det rammer hardest – nemlig breddefotballen. 

– Det er en tydelig sammenheng mellom bredde- og toppfotballen. Kunstgress er noe vi er nødt til å ha, og som må videreutvikles. Den største utfordringen er ikke nødvendigvis de tekniske løsningene, men presset kommuneøkonomi og mangelen på tilstrekkelige offentlige midler, sier han. 

– Samtidig har jeg stor tro på at bransjen vil utvikle nye og bedre typer granulat. 

– Dundrer på som før

Ifølge Glimt selv er målet at den flunkende nye arenaen skal stå klar høsten 2027.

Flere har imidlertid vært kritiske til Glimts stadionplaner, blant annet fordi klubben har lagt til grunn 25 år med europaspill for å finansiere den nye arenaen – noe enkelte mener er urealistisk.

At Glimt i år endte på andreplass i Eliteserien, gjør også veien til Europa betydelig lengre enn den ville vært med seriegull.

– Totaltsett er 2025 kanskje vår beste sesong noen gang, og vi står godt rustet i 2026. Den største forskjellen er det sportslige utgangspunktet: Gull gir playoff til Champions League, mens sølv betyr start i andre kvalifiseringsrunde, sier Thomassen.

Glimts daglige leder understreker at han tar de økonomiske konsekvensene av sølvplassen med knusende ro.

– Forskjellen ligger mest i forutsigbarheten: Med gull kan vi budsjettere mer presist, fordi playoff-plassen gir en helt annen sikkerhet. Starter du i Q2, er det større usikkerhet – i verste fall kan man ryke ut på tre kvalifiseringsrunder.

Det er også en av årsakene til at Glimt aldri budsjetterer neste sesong med Europa-spill før kvalifiseringen faktisk er i boks.

– Likevel mener vi at koeffisientpoengene våre, kvaliteten i laget og erfaringen vi har, gjør oss konkurransedyktige. Vi har tro på at vi kan kvalifisere oss til et gruppespill i én av de europeiske turneringene.

– Så dersom dere ikke skulle kvalifisere dere for Europa, vil ikke det påvirke lønninger, stadionplaner eller lignende?

– Nei. Det får ingen konsekvenser. Vi har ingen bekymringer, ingenting som stopper opp. Vi dundrer på som før, sier Thomassen.