Norske par i adopsjonskø frykter adopsjonsfeltet kollapser – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio

– Det oppleves som å miste et barn, sier Vegard Mong (39).

I mars i fjor ble Mong og kona Ane Reime Mong (32) fra Bjerkreim tildelt et barn fra Colombia. Etter 4,5 års venting fikk de vite at de igjen skulle bli foreldre til en liten gutt. Paret har allerede en adoptivsønn på sju år.

Men for å kunne hente gutten i Colombia, trengte de godkjenning fra Bufdir.

23. desember fikk ekteparet beskjeden: Bufdir kunne ikke godkjenne adopsjonen.

– Vi sitter igjen med en dyp sorg og mange spørsmål, sier Mong.

Ifølge Bufdir betyr ikke et tildelingsforslag at en søknad er godkjent og at adopsjon skal gjennomføres.

Ekteparet Mong er uenige i begrunnelsen de har fått fra Bufdir, og vil klage på avgjørelsen.

Ekstern rapport utsatt

Det har kommet flere avsløringer i media knyttet til utenlandsadopsjon, blant annet i NRK. Sommeren 2023 ble det derfor satt ned et eget utvalg som skal granske adopsjoner fra utlandet.

I januar i fjor kom utvalget med en delrapport. Hele rapporten var først ventet i desember i fjor, men er blitt utsatt til sommeren 2026.

Mens arbeidet pågår, opplever norske par i adopsjonskø at Bufdir i praksis har lagt ned hele feltet for utenlandsadopsjon.

Argumentene de bruker er disse:

• De siste årene er det adoptert svært få barn til Norge. I 2025 var tallet fem (se tabell).
• Fra årsskiftet er det bare ett adopsjonsbyrå her i landet.
• Colombia er nå det eneste landet som er godkjent for adopsjon av norske myndigheter.

Bufdir avviser på sin side at de jobber for å avvikle utenlandsadopsjon. Direktoratet viser til at de skal sikre trygge og forsvarlige adopsjoner.

– Vi har forståelse for at våre avgjørelser kan være vanskelig å forholde seg til. Men Bufdir kan ikke akseptere at rettssikkerheten til barna og deres biologiske foreldre ikke blir tilstrekkelig ivaretatt, slik norsk og internasjonal lovgivning krever, skriver avdelingsdirektør Kristin Ugstad Steinrem i en e-post til NRK.

Reagerer på avslag

Omkring 21.000 barn har blitt adoptert til Norge fra andre land. I de kritiske sakene mot utenlandsadopsjon, kan man blant annet lese om barn som har blitt kidnappet fra fødestuer og systematisk tvangsadopsjon.

Vegard Mong er positiv til at Bufdir vil endre systemet for adopsjon fra utlandet, slik at det kan bli bedre og mer effektivt.

Men han reagerer på at endringene rammer dem som allerede har fått en tildeling.

– Det som har kommet fram, er helt forferdelig. Ingen vil være kidnapper eller menneskehandler. Men vi etterlyser gode grunner til at barna blir holdt tilbake i disse adopsjonsprosessene, sier han.

NRK har vært i kontakt med en annen familie som også står i adopsjonskø. Sammen med familien Mong viser de til at adopsjon av tre barn ble avvist av Bufdir i sommer, men de mener dette ble gjort på feil grunnlag.

Begge familiene har tatt kontakt med Bufdir flere ganger og etterlyst grundige svar på hvorfor adopsjonssaker blir avvist. De har også kontaktet barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) og bedt om et møte.

Henvendelsene har så langt ikke ført fram.

Bufdir svarer at mener de tre sakene som ble avslått i sommer, ikke ivaretok rettssikkerheten til barnet og den biologiske familien.

– Hele fagfeltet er i ferd med å forsvinne

I Norge er det nå kun Adopsjonsforum som formidler utenlandsadopsjon. Både InorAdopt og Verdens barn la ned driften i 2025.

Daglig leder Sidsel Elie Aas i Adopsjonsforum sier kontakten med Bufdir har endret seg etter at granskingsutvalget ble satt ned for 2,5 år siden.

– Det er som om de har blitt livredde. Etter 2023 har vi gått fra 11 land til i praksis ett. Vi har gått fra tre formidlere til én. Hele fagfeltet er i ferd med å forsvinne, sier hun.

– Det er sterke ord?

– Men det er sant. Adopsjon er et snevert fagfelt, og nå er 50 års spisskompetanse så å si borte. Dette kunne vært unngått, sier Aas.

Mener myndighetene er respektløse

Bufdir kjenner kritikken fra Aas. Avdelingsdirektør Steinrem gjentar at Bufdir må jobbe i samsvar med norske og internasjonale regelverk.

– I tillegg har Bufdir styrket kontrollen med konkrete adopsjonssaker og vi har foreslått risikoreduserende tiltak på feltet. I flere land er adopsjonstallene synkende, ikke bare i Norge, svarer hun.

Aas i Adopsjonsforum er opptatt av at adopsjonsfeltet har utviklet seg gjennom flere år.

– Dette har vært et felt i en rivende utvikling. Vi kan ikke ta utgangspunkt i det som skjedde for 50 år siden. Det er et strammere rammeverk nå.

Kritisk til Bufdir

Ifølge Aas har Bufdir avsluttet adopsjonsprosesser altfor brått. De burde heller faset ut over tid, slik Nederland gjør over en periode på seks år.

– Bufdir har i praksis stoppet utenlandsadopsjoner før granskingen er ferdig. Det er uklokt og respektløst overfor familiene og barna dette gjelder.

Bufdir mener de verken har faset ut eller stanset utenlandsadopsjoner.

– Vi gjør imidlertid grundige vurderinger av alle søknader om formidlingstillatelser før vi fatter vedtak. Det er ikke respektløst, men både nødvendig og riktig for at adopsjoner til Norge er trygge og sikre, svarer Steinrem.

Håper barnet kan få andre foreldre

Aas tror mange nå sitter igjen med et bilde av at alle adopsjoner er ulovlige.

– Bufdir har bidratt til det ved ikke å nyansere bildet. Med over 20.000 adopterte fra en rekke land over en periode på 70 år, er hver historie unik og må sees i sammenheng med en historisk og kulturell kontekst.

Steinrem svarer at Bufdir har vært aktive i den offentlige debatten om adopsjon, og at det ikke er slik at de mener det har skjedd ulovligheter i alle adopsjoner til Norge.

Hun viser imidlertid til at de har vært tydelige på at det er flere risikofaktorer ved internasjonal adopsjon som må tas på alvor, og som krever grundige vurderinger fra norske myndigheter.

Tilbake i Bjerkreim understreker Vegard Mong og kona at de vil det beste for barnet i Colombia.

– Vi håper barnet får et hjem og en familie i et annet land, sier Mong.