Vekkerklokken ringte som vanlig. Hun dro på jobb som vanlig. Alt var som det pleide.
Men denne dagen var annerledes.
Mobilen vibrerer i lommen hennes. Hun har fått en melding.
Emma leser meldingen én gang, så en gang til.
Barndomsdrømmen har gått i oppfyllelse.
Foto: Privat
Hun kjører rett hjem, åpner døra og viderebringer beskjeden til foreldrene.
Moren hopper av glede. Faren måper.
«Du tuller nå?!»
Emma Bergesen har blitt Norges første kvinne i verdens største hockeyliga.
Men veien dit har vært kronglete, preget av fordommer, manglende anerkjennelse og en følelse av aldri å strekke til.
Foto: Fredrik Slabinski / TV 2
«Spiller damer hockey?»
– Det føles ganske uvirkelig at jeg skal dit. Jeg klarer fortsatt ikke helt å tro at det er meg det gjelder, sier Bergesen til TV 2.
Selv om hun fortsatt har vanskelig for å ta innover seg hva som venter, har drømmen alltid ligget i bakhodet.
Bergesen har nærmest vokst opp i en ishall.
– Jeg var ikke mer enn to år da jeg fikk på meg skøytene for første gang, forteller hun.
Foto: Privat
Og det var ikke tilfeldig.
– Mamma spilte hockey og var på landslaget, så det ble helt naturlig for oss å tilbringe mye tid i ishallen.
Foto: Privat
Hockeymiljøet i Stavanger var lite den gangen, og Bergesen var en av få som holdt på.
– På skolen var det vel bare jeg og lillebroren min som spilte. «Emma – hockeyjenta», kalte klassekameratene meg, sier hun med et smil.
Foto: Instagram / @emma.bergesen
Det å være en av få jenter merket hun også godt i treningshverdagen. I hallene var det ofte tøffe kår.
Jentene var få, og forholdene langt fra rettferdige.
– Vi var alltid en liten gruppe, måtte trene med guttene, skifte i full fart for å gi plass i garderoben – eller vike fordi guttene skulle trene, forteller Bergesen.
– Som ung jente i hockeymiljøet er det lett å føle seg litt i skyggen, sier hun.
Foto: Fredrik Slabinski / TV 2
Som kvinnelig hockeyspiller har hun også møtt holdninger preget av fordommer.
– Jeg har hørt folk si: «Jeg visste ikke at damer spilte hockey.» Jeg opplever også at mange tror idealet for en hockeyspiller er å være litt harry eller maskulin, sier hun, og poengterer at det ikke er tilfelle.
Hun er tydelig på at det aldri har vært noe som preget henne spesielt. De største hindrene mot drømmen, har vært på isen.
– Det var ofte slik at venninnene mine tok steget opp, mens jeg ble sittende på sidelinjen.
Foto: Fredrik Slabinski / TV 2
På tiden var hun ikke stjernen på laget, og flere ganger måtte hun se lagvenninnene ta steget opp til aldersbestemte landslag – mens hun selv aldri fikk sjansen.
– Det gjør noe med deg når alle rundt deg, som du har konkurrert jevnt med, får sjansen, mens du selv blir sittende igjen og venter.
Tålmodigheten ble satt på prøve, men beskjeden fra moren ga henne mot:
«Tiden din kommer. Du knekker koden når du er klar.»
Foto: Privat
Og da muligheten kom, tok hun den.
Under en av kampene Bergesen spiller, er en speider fra et high school-lag til stede.
– Jeg fikk litt overraskende beskjed om at jeg kunne komme over og prøvespille, forteller hun.
Med hockeybag og koffert satte hun kursen mot Ontario, Canada – et helt nytt kapittel i karrieren.
Det endret alt.
– Kom som et sjokk
Tilværelsen i Canada var en stor kontrast til Norge.
I starten følte hun seg ny, og hun kjente på ensomhet.
– Jeg er ganske sosial og glad i å prate med folk. Men det var jo ikke like komfortabelt når man plutselig skal snakke på engelsk.
– Hvordan er engelsken nå?
– Den er ganske mye bedre, sier hun lattermildt.
Det er kanskje ikke så rart. Siden hun ankom Canada i 2017, har 25-åringen tilbrakt åtte år der som hockeyspiller.
Først for Ontario Hockey Academy, deretter for Mount Royal University.
Der fikk hun virkelig blomstre.
– Jeg ble sett på på en helt annen måte. Jeg fikk tillit ute på isen, og folk begynte å se til meg når vi trengte mål eller noen som kunne prestere, sier hun, og legger til:
– Det var noe jeg ikke hadde opplevd før.
Derfra tok karrieren hennes fart:
– Jeg tenkte «Oi, jeg kan faktisk bli skikkelig god.»
– Det kom som et sjokk – for lenge følte jeg at ingen visste hvem jeg var, eller at navnet mitt betydde noe, sier hun.
Foto: Fredrik Slabinski / TV 2
Bergesen trengte å bli sett, og at noen ga henne muligheten til å prøve og feile.
– I stedet for å være redd for å gjøre én feil og bli satt på benken resten av kampen, så fikk jeg sjanser og tillit. Det ga meg selvtillit.
– En kvinnelig rollemodell
Nå står hun på terskelen til verdens største hockeyliga – som den første norske kvinnen i historien til å ta steget inn på dette nivået.
Tilværelsen venter i Ottawa Charge og PWHL – den beste ligaen man kan spille i.
Foto: Alexander Henningsen
Hun har vist at det går an – akkurat som moren gjorde da hun selv vokste opp.
– Lenge vokste jeg opp med inntrykket av at jenter spiller for gleden, mens guttene kan gjøre sporten til en jobb, sier hun, og legger til:
– Så for min del var det nok veldig viktig å ha en mamma som spilte hockey. Det gjorde at jeg fikk oppleve kvinnelige rollemodeller på nært hold.
Foto: Instagram / @pwhl_Charge
Det ga håp om at det en dag kunne være mulig – også for henne.
Nå vil hun bane vei for alle unge jenter som drømmer om å bli ishockeyspillere.
Foto: Fredrik Slabinski / TV 2
– Jeg tror det viktigste er å finne glede i ishallen, og ikke la seg knekke av all støyen rundt. Hockey krever tid, innsats og dedikasjon. Uten gleden blir det vanskelig å holde ut, men har du den, kan du nå utrolig langt.
Emma Bergesen har satt Norge på hockeykartet.

