Fredag utløper president Donald Trumps globale toll på 10 prosent, men mye tyder på at han vil erstatte den med en enda høyere tollsats.
Utenriks: Trump kunngjorde sin globale tollsats 21. februar, men det juridiske grunnlaget slår fast at den bare gjelder i 150 dager. Ut over dette kreves Kongressens godkjenning.
Fredag er de 150 dagene over, og mye tyder på at Trump-administrasjonen da vil kunngjøre en ny og høyere standardtollsats på varer fra andre land.
Ifølge ubekreftede meldinger kan det bli snakk om en tollsats på 12,5 prosent.
– Trump er nå i en juridisk gråsone og må stadig finne nye begrunnelser og lovhjemler for å innføre toll uten kongressvedtak, konstaterer sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets.
– Men han har vist evne til å finne på midlertidige løsninger tidligere, sier han til NTB.
Begrenset effekt
Bare rundt 3,5 prosent av Norges samlede eksport går til USA, og effekten av noen prosent mer i toll blir derfor begrenset, mener professor Ola H. Grytten ved Norges Handelshøyskole (NHH).
– I norsk sammenheng er sjømatnæringen særlig utsatt, sier han til E24.
Norges samlede eksport av sjømat falt med 1 prosent i første halvår, men Trumps toll var ikke den eneste årsaken.
Krig og valuta
Negativ valutaeffekt var også en faktor, og det samme var krigen i Midtøsten som førte til økte kostnader til frakt og drivstoff, påpekte administrerende direktør Christian Chramer i Norges sjømatråd tidligere i måneden.
Eksporten til USA falt i første halvår med hele 28 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, viser sjømatrådets statistikk.
Næringen ser imidlertid ut til å ha tilpasset seg Trumps vekslende humør og tollsatser og har eksportert mer til andre markeder.
Kina passerte i første halvår USA og er nå den nest største mottakeren av norsk sjømat, målt i verdi, bare forbigått av Polen, viser statistikken.
Uansett risiko
Andreassen tror ikke at noen prosenter fra eller til i amerikansk toll vil få store følger, verken for sjømatnæringen eller andre norske bedrifter som eksporterer til USA.
– Norske bedrifter har nok merket tollsatsen på 10 prosent, men det er ikke slik at verden står og faller med noen få prosent ekstra, sier han.
Andreassen viser til at det uansett er knyttet stor risiko til vareeksport.
– Valutakursen endrer seg normalt 10 prosent i året, så om man får 10 prosent toll så river ikke det grunnlaget bort for bedrifter, sier han.
– Noen får nok trøbbel, men ikke mer enn de ville ha fått som følge av det som uansett skjer til enhver tid, legger han til.
USA taper mest
Trumps toll er imidlertid en unødvendig risikofaktor og skaper usikkerhet ut over prosentene, sier Andreassen.
– Man vet ikke hva han kan finne på i morgen, sier han.
Endringene i vekstanslag viser at USA helt klart har tapt mest på Trumps tollpolitikk, mener Andreassen.
– Både amerikanske husholdninger og bedrifter har tapt. Mange butikkvarer har blitt veldig dyre i USA, og det samme har varer amerikanske bedrifter er avhengige av å importere, sier han.
– Den gode nyheten er imidlertid at Trump for et drøyt et år siden gikk ut med et krav om 20-30-40 prosent toll, mens den gjennomsnittlige tollsatsen i mai var kommet ned på 7-8 prosent, påpeker Andreassen.
– Det viser at han har bjeffet mye mer enn han har bitt, sier han.
(©NTB)
