Datasentre og rekordtørke truer den billige strømmen – kan gi høyere norgespris – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio

Stadig flere datasentre etablerer seg i Norge. De trenger strøm og vil spise av den norske kraften.

I dag er det registrert 113 datasentre i Norge.

NRKs oversikt viser at bare i Rogaland har Statnett reservert 961 megawatt (MW) til nye datasentre. Det er kraft datasentrene er lovet.

I tillegg kommer en kø på 693 MW. Det er kraft som selskapene får – med forbehold om at det blir bygget ut nok nett i tide.

Det vil si at datasentrene er lovet kraft tilsvarende til å dekke strømforbruket til rundt 985.600 norske husholdninger.

I Vestland fylke er datasentrene lovet kraft tilsvarende 810.000 husholdninger.

For folk flest kan dette bety at strømregningen blir dyrere, selv om du har norgespris.

Lite vann i magasinene

Satsingen på datasentre skjer i en tid der utbyggingen av ny fornybar kraftproduksjon går treigt.

Datasentrene trenger store mengder kraft, og 90 prosent av norsk kraft kommer fra én spesifikk energikilde:

Vannkraft.

Men ustabilt vær og klima gjør denne kraftkilden mer sårbar enn før.

På 30 år har det ikke vært mindre vann i magasinene enn det har vært i sommer.

Årsaken er at det har vært uvanlig tørt i år.

Marius Rennesund, kraftanalytiker i Thema, viser til at det tørre klimaet har ført til at magasinnivåene faktisk har sunket midt på sommeren – en periode der de normalt skal øke.

– Hvis det fortsetter sånn, blir det knapt i hele Sør-Norge og Midt-Norge mot vinteren, sier Rennesund.

Ansvar på kraftselskapene

Per i dag er det lite vann i magasinene i hele landet – kun med unntak av Nord-Norge.

Dessuten har krigene i Ukraina og Iran, og de enorme brannene, skapt uforutsigbarhet for energiforsyningen i hele verdensdelen.

Det hviler derfor et stort ansvar på kraftselskapene framover, sier Kjetil Lund, toppsjefen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

– Med lav fyllingsgrad, branner og krig og uro i Europa, er det viktig at kraftselskapene tar innover seg ansvaret de har for forsyningssikkerheten når de disponerer vannet framover.

Lund sier at datasentrene nok vil ta opp mye kapasitet i kraftsystemet – men han frykter ikke at det skal bli kraftmangel.

NVE-sjefen advarer likevel mot en situasjon der Norge blir avhengige av å importere strøm, for da må strømprisene her hjemme ligge høyere enn i nabolandene.

– Det er mange ting her vi selv kan bestemme. Vi kan velge å bygge ut mer kraft, eller vi kan velge å ha et konsesjonssystem og sile omfanget av datasentre framover, sier Lund.

– Ikke krise

Det er altså ikke snakk om krise helt ennå, mener kraftanalytiker Tor-Reier Lilleholt i Volue Insight.

– Vi har et system som er 100 prosent avhengig av vær og vind, og svingninger i magasinfyllingen er helt normalt.

Først i vinter kan man avgjøre om det blir problemer eller ikke, sier analytikeren.

– Hvis det blir en tørr høst, blir det anstrengt. Da må vi opp med prisene for å sikre importen. Det vil vare over tid fordi landet må spare energi.

Lilleholt mener man skal se positivt på etableringen av datasentre – til tross for at det vil øke kraftforbruket og bety dyrere strømregninger.

For tiden med strømpris på i snitt 30 øre er over, ifølge ham.

– Blir det mange datasentre, blir det høyere strømpriser. Vi snakker nok heller 40 og 50 øre i gjennomsnitt, sier han.

Lilleholt tror også norgespris vil bli dyrere til neste år.

– Jeg tror det vil bli en vesentlig høyere norgespris. I hvert fall 50, kanskje 60 øre, sier han.

Ordningen med norgespris har blitt dyrere enn hva staten først anslo – og det er satt av over 20 milliarder kroner til strømstøtte i årets statsbudsjett.

– Et veldig reelt problem

Norge er ett av få land som ikke har bygd ut særlig med ny fornybar kraftproduksjon de siste årene.

– Det er et veldig reelt problem, sier Katinka Bogaard, kraftanalytiker og daglig leder i Volt Power Analytics.

På lengre sikt kan dette føre til at økt kraftforbruk fra datasentrene driver prisene opp, ifølge Marius Rennesund, kraftanalytiker i Thema.

– Jo mer forbruket øker uten investeringer i ny produksjon, desto mer spiser vi av det kraftoverskuddet vi har hatt. Da gir vi fra oss en enorm konkurransefordel og mister strømprisfordelen i Norge, sier han.

Bogaard sier at selv om det ikke er fare for kraftmangel per nå, blir det trolig en strammere kraftbalanse – som igjen påvirker prisene.

– Utfordringen er enkeltår og enkelttimer, for eksempel i tørre år, om vinteren. Når det er lite vind, blir det stramt og dyrt. Det er en prisrisiko, ikke en varig mangel, sier hun.

Så høye tror de prisene blir

Bogaard anslår at prisene i NO2 – strømområdet for Rogaland, Agder og deler av Vestland – ligger på mellom 66 og 71 øre per kilowattime rundt 2030 og i overkant av 77 øre på midten av 2030-tallet.

Lilleholt anslår på sin side strømpriser på 40 til 45 øre generelt i Norge, mens Rennesund tror at vi vil se en gjennomsnittspris på mellom 60 og 65 øre mellom 2030 og 2035.

Han tror prisene framover vil påvirkes av hvor i landet datasentrene opprettes.

Analytikeren håper selv de fleste blir satt opp i Nord-Norge, der produksjonen er stor og der det har vært lave priser i flere år.

– Datasentre i nord vil øke kraftprisen der, men fra veldig lave nivåer, sier han.