Yann de Caprona leser skandinaviske språk så vel som engelsk, fransk, italiensk, spansk, portugisisk og katalansk. – Men det hadde vært en fordel å ha studert etymologi på universitetet og kunne lese språk som arabisk, sanskrit og japansk, medgir han. Foto: Agnete Brun / Handout / NTB
Vitenskap og teknologi: Der 2013-boken «Norsk etymologisk ordbok» var viet ordenes opprinnelse, tar oppfølgeren fatt i stedsnavns opprinnelse. Over 12.000 stedsnavn fra hele verden, ordnet etter 198 selvstendige stater og 33 oversjøiske territorier.
– Stemmer det at du kunne skrevet en lengre bok, om trykkeriet kunne trykke en tykkere bok enn 1920 sider?
– Ja, det er sant. Og den nye boken er faktisk lengre enn den forrige fordi det er mindre skrift, sier Yann de Caprona til NTB.
Derfor graver den språkmektige kosmopolitten, som har bodd i Norge siden 1985, videre i kildene og brukte flere hundre kilder på over 30 språk.
– Jeg synes det er spennende. Jeg elsker språk, jeg elsker historie, jeg elsker geografi, jeg elsker å reise – og dette kombinerer alt dette. Fordi gjennom stedsnavn kan man lese om et lands historie, forklarer Yann de Caprona.
– Samtidig kan slike navn være gamle, særlig elvenavn. De er ofte beskrivende; at elven er stor eller har svart vann. Da kan det bli interessant.
Mer interessante synes han navn som Addis Abeba i Etiopia er. Det betyr «ny blomst» på amharisk, ifølge Caprona. Bakgrunnen er at keiseren før det flyttet rundt til nye hovedsteder når man hadde brent opp all veden fra akasietrærne i nærheten.
– Noen foreslo å plante eukalyptustrær, som vokser mye raskere – og da trengte man ikke å flytte, og da kom navnet, oppsummerer han.
Som viste seg å føre til en kirke ved navn Nuestra Señora del Buenos Aires på Sardinia, som på 1500-tallet hørte til Spania. Kirken var godt likt av sjømennene som var med å grunnlegge Buenos Aires. Kirken heter nå Nostra Signora di Bonaria på italiensk.
Mange norske stedsnavn er ifølge forfatteren lettere å skjønne, sammenlignet med mange andre land. De han finner mest spennende, er ofte i Finnmark og Troms fordi der er det mye samisk og finsk.
– Klart vi er! Gjerne fra vårt nærmiljø og på navn som lyder merkelige. Som Makrellbekken, som egentlig var Markskjellsbekken – «Markskillebekken» – fordi bekken dannet grensen mellom fire gårder.
Men i vår tid er ikke stedsnavn bare «ufarlige» lenger, om de noensinne var det. Yann de Caprona forteller at de kan være et betent tema fordi det handler om historie og kultur, om hvem som var der først.
– I Nord-Norge ønsker samer og kvener at flere skilter til stedsnavn også er på samisk og kvensk, sier han og viser til tilsvarende kamper i Catalonia i Spania og i italienske Sør-Tyrol.
– Plutselig fikk jeg en gjeng journalister som ville snakke med meg. Etter ti ganger sa jeg at jeg ikke orket mer og måtte ta pause. Jeg reiste til Malta og var på det historiske museet der da forlaget ringte og sa at boken var på bestselgerlisten. Jeg datt nesten om på gulvet!
Men han medgir at han synes det er fint at ord og språk engasjerer.
– Jo mer folk kan språk, desto mer skjønner de hverandre.
– Det er spennende å oppdage at det kanskje finnes flere hypoteser for velkjente stedsnavn. Den vanligste forklaring for Norge er at førsteledd er norrønt norð, «nord». Dermed kan Norge bety «nordveien» eller «veien mot nord» og godt gjengitt i tysk Norwegen, nederlandsk Noorwegen og engelsk Norway, sier Yann de Caprona.
– Det er imidlertid også foreslått at førsteledd kan ses i sammenheng med gammelnorsk nór «smalt vassdrag, sund» og engelsk narrow «smal, trang». Dermed kan Norge bety «veien langs de smale/trange fjordene og sundene».
Elleve år har han brukt på den nye boken, kalt «Etymologisk ordbok over verdens stedsnavn». Det har vært rene detektivarbeidet. For han slår seg ikke til ro med de vanligste forklaringene på et stedsnavn, om han mistenker det kan ligge noe mer bak.
Forfatteren legger ikke skjul på at han synes noen stedsnavn «er litt kjedelige». Som Mont Blanc, som altså bare betyr hvitt fjell på fransk. Eller río Grande, altså en stor elv på spansk.
Da Yann de Caprona skulle ta for seg Buenos Aires i Argentina, brukte han som kilder både nettsiden til myndighetene i Buenos Aires, bøker om stedsnavn på spansk og italiensk, Wikipedia – og en tale av forrige pave, Frans, som var fra Buenos Aires, for å finne forklaringen.
– Er vi nysgjerrige på stedsnavn?
Yann de Caprona presenterte «Etymologisk ordbok over verdens stedsnavn» på mandagens høstlistepresentasjon på Kagge forlag og druknet litt i oppstyret rundt oljefondssjef Nicolai Tangen. Han minnes da forrige bok utkom og ble nevnt på Dagsrevyen.
Hva Norge betyr, kan det være flere forklaringer på:
(©NTB)
