– Dette er verken fugl eller fisk. De tiltrekker seg ikke biene, og de oppleves som lite attraktive for byens befolkning, sier Erik Thoring.
Han er dugnadsleder i Naturvernforbundet i Rogaland.
Når han sykler rundt i Stavanger, er det ikke fargerike blomsterenger som møter ham, men heller kveke, tistler og høymole.
– Å si at du får en blomstereng ved bare å slutte å klippe gresset, det stemmer ganske enkelt ikke. Du får veldig mye rart, men ikke nødvendigvis blomster, slår han fast.

– Det er flere steder det absolutt ikke fungerer. Det er høymol som dominerer, og det er ingen blomsterrik plante, for så å si det mildt, sier dugnadsleder i Naturvernforbundet, Rogaland, Erik Thoring.
Foto: Ole Andreas Bø / NRK
Stavanger er langt fra den eneste kommunen som lar gressklipperen stå i sommer.
Over hele landet prøver kommuner å kutte i plenklippingen for å hjelpe pollinerende insekter, etter oppfordring fra Klima- og miljødepartementet.

Stavanger kommune har satt ut flere skilt som viser hvorfor de ikke klipper gresset i parker eller på enger, men summingen fra biene er ofte helt fraværende.
Foto: Pål Berg Mortensen / NRK
Bakgrunnen er alvorlig: En tredjedel av de ville bie- og humleartene i Norge står i dag på rødlista og er truet av utryddelse.
Men ifølge Naturvernforbundet er kommunens strategi altfor enkel.
– Krever hardt arbeid
– Det har begrenset effekt. Her mangler plantene som tiltrekker seg biene, mener Thoring og ser utover en av plenene i Stavanger som nå vokser vilt.
I stedet for nektarrike blomster, er det gress og ugress som dominerer.
– Én enkelt høymoleplante kan produsere opptil 60 000 frø, som kan ligge i dvale i jorda i 80 år.
-
Høymole trives godt i næringsrik jord, og kveler blomstene som bier og humler trenger.
Foto: Ole Andreas Bø / NRK
-
Én plante kan produsere 10 000 til 60 000 frø, og frøene kan ligge i dvale i jorda i opptil 80 år før de spirer.
Foto: Ole Andreas Bø / NRK
-
Høymolen strekker seg helt opp mot gang- og sykkelstien. Uten fjerning av den næringsrike næringsjorda er det de tøffe ugressplantene som vinner kampen om plassen i de kommunale parkene.
Foto: Ole Andreas Bø / NRK
På Naturvernforbundets eget område Mostun ved Mosvatnet i Stavanger har de jobbet i ti år med å få til en fungerende blomstereng.
De byttet ut den næringsrike jorden med mager sand, men likevel har det vært en tålmodighetsprøve.
– Det har vært krevende, erkjenner han.

Blomsterengen på Naturvernforbundets eiendom, Mostun, er kunstig anlagt på næringsfattig sandjord. For å holde den slik og gi rom for ville blomster, må de hvert år slå den med ljå på sensommeren og rake bort alt avklippet for å fjerne næring. I tillegg må de manuelt fjerne uønskede arter som lyssiv og strandrør.
Foto: Pål Berg Mortensen / NRK
Nettopp denne erfaringen gjør at han er skeptisk til kommunens strategi om bare å la gresset gro.
Uten aktiv skjøtsel er det nemlig ugress og grove planter som vinner kampen, ikke de nektarrike blomstene biene trenger.
– Du kan ikke bare legge deg på sofaen og tro du får en blomstereng. Det må du virkelig jobbe for, slår han fast.
Kommunen: – Det kan ta 40 år
Naturforvalter i kommunen, Ida Ur Storberget, avviser kritikken om at kommunen like gjerne kan gi opp enkelte steder.
– Stavanger kommune forvalter flere tusen dekar med grøntarealer. Å skrelle av matjorden og bygge opp blomsterenger fra bunnen av overalt, vil være altfor ressurskrevende. Det har vi helt enkelt ikke råd til, sier Storberget, og legger til:
– Da må vi prøve å gjøre det beste ut av det vi har, og være tålmodige.

Naturforvalter i Stavanger kommune Ida Ur Storberget avviser at kommunen like gjerne kan gi opp.
Foto: Pål Berg Mortensen / NRK
Hun viser til at undersøkelser på kommunale enger som har fått stå over tid, faktisk viser gode resultater med mellom 20 og 40 ulike blomsterarter.
– At det tar lang tid, er ingen unnskyldning for at vi ikke skal gjøre det. De engene vi har slått på denne måten i 40 år begynner å bli virkelig flotte, slår Storberget fast.
Vil justere underveis
Kommunen har ingen planer om å snu eller endre retning.
– Det at det er lite blomster det første året, trenger ikke nødvendigvis å bety så veldig mye. Da kan vi gjøre tiltak, som for eksempel plante flere frø, forklarer Storberget.

Naturforvalter Ida Ur Storberget plukker en enkel kløverblomst. Det er langt mellom blomstene på den viltvoksende plenen på Ledaal i Stavanger, konstaterer hun.
Foto: Pål Berg Mortensen / NRK
Hun minner også om hvor viktig det er at byer tar sin del av ansvaret for naturmangfoldet.
– Det er veldig viktig å ta vare på naturen, for her i Norge bygger vi ned mest natur i hele Europa. Byer har blitt sett på som ikke så viktig for naturen, men det viser seg at det er feil. Byer er faktisk svært viktige både for pollinerende insekter, for fugl og for blomster, sier Storberget, og avslutter:
– Jeg har tro på at dette kan gå bra. Så lenge vi klarer å holde på og ikke vingle fram og tilbake.

Slik ser en av Stavanger kommunes viltvoksende plener ut i Ledaal park. Spørsmålet er om dette gir den ønskede effekten for biologisk mangfold, eller om det bare ser upleid ut?
Foto: Pål Berg Mortensen / NRK
Statsråden: – Skal ha honnør, ikke pekefinger
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) støtter Stavangers initiativ.
– Jeg heier på alle kommuner som tar små, men viktige steg for å ta bedre vare på naturen.
Men han medgir at omlegging til blomsterenger trenger oppfølging

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) støtter Stavangers initiativ, selv om tiltaket møter faglige motforestillinger.
Foto: Krister Sørbø / NRK
– Jeg velger å tro at Stavanger kommune har hatt de beste intensjoner om å bidra til mer biologisk mangfold gjennom å la gresset gro flere steder. Det skal de ha honnør for, og ikke pekefinger. Men Naturvernforbundet har rett i at engene trenger noe stell og oppfølging.
Ministeren viser til at kommuner som ønsker å gjøre mer omfattende tiltak kan søke statlig støtte via Miljødirektoratet.
Søkertrykket er imidlertid stort.
- I 2025 kom det inn over 1500 søknader.
- Det ble søkt om totalt 150 millioner kroner.
- Den statlige potten var på 55 millioner kroner.
– Kan ikke spare seg til blomstereng
Thoring i Naturvernforbundet mener kommunen må prioritere hardt framover i stedet for å spre innsatsen tynt utover flere tusen plener.
Han peker på at kommuner som Oslo heller har satset tungt på utvalgte «prestisjeområder».
-
Oslo skjøtter rundt 50 blomsterenger i byggesonen i Oslo.
Foto: Tiril Pedersen / Oslo kommune
-
Den minste engen er på 50 m2 og den største på 12.000 m2.
Foto: Tiril Pedersen / Oslo kommune
-
Plen er et veldig vanskelig utgangspunkt å anlegge blomstereng på, ifølge Oslo kommune. En uklippet byplen blir ikke nødvendigvis en blomstereng. Den blir som oftest en langhåret plen. Kommunen supplerer gjerne med trestammer, stokker, sand, grusbakker og steinhauger.
Foto: Tiril Pedersen / Oslo kommune
-
Først bytter kommunen ut jorden på området. Engplanter er flerårige vekster som liker skrinn og næringsfattig jord. Jorden som blir brukt inneholder kun 10-20 prosent kompost-jord, mens resten er sand.
Foto: Tiril Pedersen / Oslo kommune
-
Alle frøene som blir plantet er fra Østlandet og Oslo-området. Arter som for eksempel blåklokke, bakketimian, smørbukk, hanekam, prestekrage og engtjæreblom er typiske..
Foto: Tiril Pedersen / Oslo kommune
-
Som regel viderefører kommunen skjøtsel på enger som allerede har blitt stelt i lang tid, eller der engskjøtsel har opphørt relativt nylig. Det gir større muligheter for at det ligger engfrø i bakken fra før, og at jorden ikke er overgjødslet. Kommunen supplerer gjerne med trestammer, stokker, sand, grusbakker og steinhauger.
Foto: Tiril Pedersen / Oslo kommune
-
Oslo er kommunen med størst biologisk mangfold i landet.
Foto: Tiril Pedersen / Oslo kommune
– Stavanger må gjøre det samme. Plukke ut de beste lokalitetene som har potensial til å bli blomsterrike, og så gå inn der og gjøre den faktiske jobben, sier Thoring.
Han mener publikum ikke vil ha tålmodighet til å se på viltvoksende ugress i flere tiår i påvente av at det kanskje blir en blomstereng, og legger til:
– Kommunen må bruke penger. De kan ikke spare seg til blomsterrike enger. Det tror jeg blir for dumt.

Erik Thoring i Naturvernforbundet illustrerer hvordan de må jobbe aktivt med jorda, luking og slått for å bygge opp en ekte blomstereng.
Foto: Pål Berg Mortensen / NRK
Publisert


