– Takk for sist! Jeg vet ikke om du husker meg?
Dag Otto Lauritzen (68) strekker frem hånden til 19 år gamle Georg Rydningen Martinsen.
– Jo da, jeg gjør det, svarer sykkeltalentet.
Forrige gang Martinsen møtte TV-profilen, var for syv år siden. Da under ganske andre omstendigheter enn på Harstad Havn i solskinnet, hvor syklisten fra Målselv forbereder seg på å delta i sitt første Arctic Race.
Foto: Privat
Den da tolv år gamle Georg skulle følge rittet som tilskuer.
Så gikk det skikkelig galt.
Nå står Dag Otto Lauritzen og måper:
– At du er her, det er jo helt rått. Jeg får jo nesten litt gåsehud.
Kunne ikke røre seg: – Jeg skulle komme tilbake
Året er 2018, og Martinsen har dratt til Finmark for å følge Arctic Race med familien.
Under en intervalløkt med faren Pål og broren Toralf går det skikkelig galt.
– Plutselig hører jeg bare et kjempesmell bak, og skjønner at han har tippa. Det var veldig mye smerter og hyl, forteller pappa Pål Martinsen.
– Da lå han bare på ryggen og kunne ikke røre seg. Han var bare helt paralysert.
Foto: Privat
Faren ringer 113.
Ventetiden føles lang, selv om den egentlig ikke er det.
Unge Georg legges inn på Harstad sykehus. Der får han konstatert to brudd i en arm, en punktert lunge, skader på milten og en brukket fortann.
Foto: Privat
– Det var ikke kjempegøy å ligge der alene før du kom, forteller Georg og ser på Dag Otto.
Lauritzen fulgte sykkelfesten for TV 2. Han nølte ikke med å ta turen da han fikk høre om en ung gutt som hadde skadet seg alvorlig.
Selv vet han hvordan det er å være innlagt i Harstad.
I 1980 havnet Lauritzen i en fallskjermulykke som førte til to uker på samme sykehus.
Foto: Privat
Møtet med den folkekjære sørlendingen vekket noe i Georg.
– Du ligger der på sykehuset og er ganske deppa, og så kommer det noen og forteller deg at du kan komme tilbake. Og du har vært på sykehuset der selv og klarte å bli proffsyklist.
Pappa Pål, som var vitne til det hele, hadde ikke forventet at ulykken skulle gi sønnen mer motivasjon.
– Jeg ble litt overraska etterpå hvor motivert han var, eller at han ikke ble redd, først og fremst, forteller far Martinsen.
Foto: Privat
Sønnen hadde planen klar.
– Jeg var veldig bestemt etter den krasjen at jeg skulle fortsette å sykle. Jeg nølte aldri på det. Jeg var veldig opptatt av at jeg skulle komme tilbake, selv om jeg bare var tolv år.
«Det går ikke, det blir for dyrt»
Lauritzen er svært imponert av hodet til den lovende 19-åringen.
– Jeg tror du må være en skikkelig tøffing. En ulykke hvor du punkterer lunger og brekker armen kan sette skrekk i mange. Det er en del toppidrettsfolk som har fått store problemer etterpå, sier Lauritzen.
Han henvender seg til den lovende syklisten:
Foto: Torbjørn Pedersen / TV 2
– Men nå er du her som deltaker i Arctic Race for første gang. Og du har jo tatt stega. Du ville på toppidrettsgymnas. Så jeg tror jo du har noe tøft i deg.
Toppidrettsgymnaset TV-profilen snakker om er NTG Lillehammer.
Martinsen ville gå på en skole med tilrettelegging for idrettssatsing.
– Det startet egentlig med at jeg hadde lyst til å begynne på NTG. Så sa egentlig bare mamma og pappa at: «Det går ikke, det blir for dyrt». Og så fant jeg ut det at jeg kunne bruke sommerferien på å hogge ved, forteller han til TV 2.
Foto: Torbjørn Pedersen/ TV 2
Hver sommer mens han gikk på videregående skole i Lillehammer hogget Martinsen ved for å få råd til å betale skolepengene som kreves ved NTG. Dette gjorde han hjemme i Målselv.
Når TV 2 spør nordlendingen hvor mye han har brukt for å finansiere egen sykkelsatsing, er han rett og slett ikke helt sikker.
– Det er nesten bra jeg ikke har regna på det for ganske mye penger som har blitt brukt, sier Martinsen.
– De skal passe seg
Passende nok kombinerer 19-åringen sykkelsatsingen med studier innen økonomi og administrasjon. Drømmen er likevel den samme som da han var 12 år.
– Hvor er du om fem år?
– Jeg håper at jeg blir proff og kan leve av syklingen. Det er det som er hovedmålet, sier Martinsen.
Foto: Peter Nygaard / TV 2
– Det er derfor jeg driver med sykling. Ikke for å kunne tjene penger på det, men å kunne leve av det du syns er mest gøy. Det er det som er målet. Så forhåpentligvis er jeg på et eller annet profflag.
Nå skal han sykle rittet han fulgte da han ble alvorlig skadet. Håpet er å hente klatrepoeng for Lillehammer CK.
Etter to etapper har 19-åringen gjort nettopp dette. Martinsen har vært i brudd begge dagene og kriget seg frem til tolv viktige klatrepoeng.
Lørdag toppes det hele. Tredje etappe ender i Målselv fjellandsby, stedet hvor både han og Toralf, lagkamerat og storebror, vokste opp.
Georg Rydningen Martinsen er ikke i tvil.
– Det er det kuleste sykkelrittet her, syns jeg i hvert fall.
– Du føler at du har klart noe bra når du plutselig står på start, og så har du sett på forbildene dine sykle her før. Så ja, det betyr ganske mye.
Foto: Torbjørn Pedersen/ TV 2

