I nominasjonsvalget i Michigan må demokrater velge mellom en opprører på venstresiden og en veteran som har full støtte fra partieliten og Israel-lobbyen.
USAs: Resultatet av nominasjonsvalget til senatsplassen i Michigan tirsdag ventes å gi den tydeligste pekepinnen hittil på hvilken retning partiet tar.
Demokratene har sett flere splittende nominasjonskamper rundt om i USA i år. Men dette valget regnes som ekstra viktig ettersom Michigan har en særlig betydning i presidentvalg.
Det står mellom den medisinutdannede helsepolitikeren Abdul El-Sayed og kongressmedlem Haley Stevens. El-Sayed er tidligere helsedirektør i Wayne County og støttes av venstresideprofilene Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez. Han sier han vil kjempe for arbeiderklassen og mot store konserner, partiledere og de stadig mer upopulære proisraelske pengedonorene.
Avviser folkemord-anklager
Stevens, som støttes av Demokratenes leder i Senatet, Chuck Schumer, og Michigan-guvernør Gretchen Whitmer, har hele fire perioder bak seg i Representantenes hus. Hun har bygget sitt valgkampbudskap rundt erfaring, industri og valgbarhet.
Det tydeligste skillet mellom de to har handlet om USAs sterke Israel-støtte. Stevens er en tilhenger av fortsatt militær støtte og avviser anklager om at Israel begår folkemord i Gaza.
FNs uavhengige undersøkelseskommisjon for Palestina og Amnesty International er blant dem som har konkludert med at Israel har begått folkemord, en anklage også Israel benekter.
Vil stille vilkår for Israel-støtte
El-Sayed har på sin side bedt om en slutt på betingelsesløs amerikansk bistand til Israel. Han har også rettet kraftig kritikk mot American Israel Public Affairs Committee (Aipac). Den mektige proisraelske lobbygruppen som jobber for amerikansk støtte til Israel, har brukt over 30 millioner dollar på støtte til Stevens.
Gaza betyr mye for mange velgere i Michigan, som har USAs største arabisk-amerikanske befolkning.
El-Sayed har stilt spørsmål ved om grasrotas evne til å organisere valgkamp kan danke ut en motstander som får millioner i ekstern drahjelp.
Ifølge analytikere vil resultatet av valget også vise hvorvidt den pågående venstrebølgen blant demokrater kan vinne fram i viktige valg med nasjonal betydning. Alternativt om partieliten fortsatt kan holde stand.
Forsprang på målinger
Flere meningsmålinger har den siste tiden vist et forsprang til El-Sayed. Ifølge hans støttespillere viser valgkampens mange frivillige at progressive demokrater kan bygge en koalisjon uten å være avhengig av Washingtons tradisjonelle nettverk av pengegivere.
– Michigan er en veldig viktig stat. Den er viktig i presidentvalg, kongressvalg, tvers igjennom. Og her går den inn i sjelen på hva det demokratiske partiet skal være, sier Eirik Løkke, USA-ekspert og rådgiver i den konservative tankesmia Civita, til VG.
Vinneren i Michigan skal kjempe mot tidligere kongressmedlem Mike Rogers fra Republikanerne i mellomvalget i november.
I dag er det demokraten Gary Peters som har senatsplassen, og valget er dermed også sentralt i partiets forsøk på å få flertall i Senatet.
For å klare det, må de ikke bare beholde Michigan, men også vinne fire republikanske senatsplasser.
Bush prøver på comeback
Demokratiske og republikanske velgere i Michigan skal tirsdag også stemme over hvem partiet skal nominere til å ta over som guvernør for demokraten Gretchen Whitmer.
Også i delstatene Virginia, Kansas, Missouri og Washington er det nominasjonsvalg tirsdag.
I Missouri prøver tidligere «The Squad»-medlem og Israel-kritiker Cori Bush seg på et politisk comeback. Hun mistet kongressplassen for to år siden til Wesley Bell, som også i år mottar støtte fra Aipac.
Aipac brukte millioner på Bells valgkamp i 2024 etter at Bush kritiserte Israels krigføring i Gaza.
Endret holdning til Israel
De siste to årene har holdningen til Israel endret seg betraktelig, særlig blant demokrater. I en fersk måling fra AP-NORC Center for Public Affairs Research kom det fram at rundt 58 prosent av demokratene nå mener at USA er «for støttende» overfor israelere, opp fra 45 prosent i januar 2024.
Mellomvalget til Kongressen går av stabelen 3. november. Alle plassene i Representantenes hus og en tredel av Senatet er på valg.
Representantene i Representantenes hus velges for to år om gangen, mens senatorene velges for seks år om gangen.
(©NTB)
