– Dette er en viktig beslutning. Jeg er glad for at banken har fulgt oppfordringen og handlet raskt, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap).
Foto: Thomas Andersen / NTB
Økonomi og næringsliv: Det skjer etter at Aftenposten avslørte at oljefondet i 2024 eide aksjer for 172 millioner kroner i et selskap som vedlikeholder israelske kampfly.
– Disse tiltakene tar vi i en helt spesiell konfliktsituasjon. Situasjonen på Gazastripen er en alvorlig humanitær krise. Vi er investert i selskaper som opererer i et land som er i krig, og forholdene på Vestbredden og Gaza har forverret seg den senere tiden, sier oljefondsjef Nicolai Tangen i en pressemelding fra Norges Bank.
Oljefondet skal styrke aktsomheten, ifølge Tangen.
– Grepene vi gjør, tar ned risikoen gjennom å forenkle forvaltningen i dette markedet og reduserer antallet selskaper som vi og Etikkrådet følger med på, sier han.
– Dette er en viktig beslutning. Jeg er glad for at banken har fulgt oppfordringen og handlet raskt, sier Stoltenberg.
På en pressekonferanse mandag ettermiddag opplyste Stoltenberg at oljefondet ikke skal ha eierandeler i selskaper som medvirker til krigføring.
– I de etiske retningslinjene for fondet slås det fast at det ikke skal investeres i selskaper som medvirker til staters brudd på folkeretten. Derfor skal ikke pensjonsfondet ha eierandeler i selskaper som medvirker til Israels krigføring i Gaza, sier Stoltenberg.
Nedsalget startet i forrige uke og ble fullført i dag, opplyser han.
Kommunikasjonssjef Line Aaltvedt opplyser til Aftenposten at de tirsdag skal gi mer informasjon om nøyaktig hvilke selskaper det gjelder.
– Norge må også sikre at vi ikke bidrar indirekte med våpen til Israel, gjennom selskaper den norske stat har eierandeler i eller videreeksport fra USA. I tillegg må vi slå ring rundt og styrke de internasjonale domstolene og være klar til å bidra til gjenoppbyggingen av Palestina, sier Martinussen til NTB.
Hun opplyser samtidig at Rødt ikke stiller noe ultimatum i saken, men at de skal forhandle hardt.
– Vi må forvente at det kan komme ytterligere uttrekk, både fra israelske selskaper og fra ikke-israelske, svarer finansminister Jens Stoltenberg på et spørsmål fra NTB om konsekvensene for amerikanske selskaper.
Han opplyser imidlertid at det er en prosess Etikkrådet skal ta framover.
– Det avgjørende er om de medvirker til brudd på folkeretten eller ikke, sier Stoltenberg.
Stoltenberg svarer ikke direkte på spørsmål om hvorvidt oljefondet burde hatt denne gjennomgangen tidligere, men sier at det er godt at det gjøres nå.
– Det viktige for meg er at vi nå gjør ting som kan gjøre det enklere å håndheve og gjennomføre de etiske retningslinjene, sier Stoltenberg.
– Dette er altfor smått, fortsetter hun.
– Når regjeringen etter snart to år med krav sier de skal rydde opp, så er en liste på elleve israelske selskaper ikke nok. Vi vet at oljefondet er inne i langt flere selskaper, både israelske og andre, som vi burde vært ute av.
Fondets investeringer i Israel skal fremover kun bestå av selskaper som inngår i referanseindeksen.
På mandagens pressekonferanse erkjente finansminister Stoltenberg at saken trolig har bidratt til å svekke tilliten til oljefondet.
– Jeg tror denne saken selvfølgelig har bidratt til å svekke den tilliten. Det er derfor det er så ekstremt viktig at vi gjør de tiltakene som er nødvendige for at vi kan gjenopprette så mye tillit så raskt som mulig, sier Stoltenberg.
Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) ba i etterkant av avsløringen om en umiddelbar gjennomgang av oljefondets investeringer etter mistanke om brudd på etiske retningslinjer knyttet til folkeretten.
Leder i Rødt Marie Sneve Martinussen sier at partiet ønsker å trekke oljefondet helt ut av Israel. De skulle dessuten gjerne sett at oljefondet var trukket ut av landet for lengst.
Det kan også ventes at oljefondet trekker seg ut av flere selskaper, også selskaper som ikke er israelske.
– For oss er det ubegripelig at en ikke trekker alle investeringer fra et land som akkurat nå begår et folkemord, sier partileder Kirsti Bergstø i SV i en epost.
Fondet var ved utgangen av halvåret investert i totalt 61 israelske selskaper. Elleve av disse er ikke en del av Finansdepartementets referanseindeks, og oljefondet har nå solgt seg ut av disse selskapene.
