FN anslår at minst 16.000 ukrainske sivile blir holdt i forvaring av russiske styrker på ukjent sted. Mange sivile og krigsfanger blir utsatt for systematisk tortur, dårlig behandling og tidvise seksuelle overgrep.
Opplysningene kom fram under et uformelt møte i Sikkerhetsrådet, der visegeneralsekretær for menneskerettigheter, Claudia Fuentes Julio, redegjorde for situasjonen for sivile og krigsfanger i tiden etter invasjonen i 2022.
– Utbredt tortur og dårlig behandling av sivile og krigsfanger skjer stadig, blant annet seksuelle overgrep, sa Julio.
Hva skjer bak fronten?
Initiativet til møtet i FN kom fra Latvia og Storbritannia for å sette søkelys på det som skjer vekk fra de daglige angrepene med droner og raketter. Russland er fast medlem av Sikkerhetsrådet, og landenes representanter fikk også høre russiske rapporter om overgrep fra ukrainsk side.
Julio opplyste at FN-representanter har intervjuet 910 ukrainske krigsfanger og 403 sivile etter deres løslatelse. FN har ikke hatt anledning til å besøke forvaringssentre på russisk område, og anslaget over hvor mange som holdes der, er ikke gruppert i kvinner og barn.
Over 95 prosent av krigsfangene og 85 prosent av de sivile har fortalt om tortur og dårlig behandling, ofte gjentatte ganger. De melder også om seksuelle overfall, inhumane bo- og leveforhold med for lite mat og utilstrekkelig helsetilsyn, heter det.
Vitnesbyrd
Medlemmene av rådet hørte dramatiske selvopplevde historier fra enkeltpersoner, som tataraktivisten og menneskerettighetsforkjemperen Leniie Umerova fra Krym som kalte seg politisk fange hos russerne i nesten to år.
De fikk også høre hva som skjedde med den ukrainske soldaten Khuan Leyva Garsiya, som var blant de mange hundre soldatene som holdt ut i flere måneder i stålverket Azovstal i den beleirede byen Mariupol i mai 2022. De overga seg til slutt til russerne.
Garsiya er født i Mariupol med russisk mor og cubansk far. Han ble holdt som krigsfange i 1183 dager og veide 55 kilo da han ble løslatt. Han fortalte om tortur og at han ble ydmyket og slått hardere enn sine medfanger fordi russerne mente at han, med sin cubanske tilknytning, var en utenlandsk leiesoldat eller en amerikansk spion siden han gikk på college i USA.
– Russerne var rasende fordi noen med bånd til Cuba, som de anså for å være en alliert, kunne slåss mot den russiske okkupasjonsstyrken, fortalte Garsiya i rådet, kledd i ukrainsk militæruniform.
Også russiske klager
FN opplyser at også russerne som har vært i forvaring hos ukrainere, melder om overgrep og dårlig behandling. FNs representanter har intervjuet 816 russere og 57 krigsfanger fra 45 land som har slåss på russisk side i Ukraina.
Rundt halvparten meldte om ulike typer overgrep, særlig i den første fasen av fangenskapet. FNs inspektører i ukrainske leirer opplyste at forholdene har bedret seg betraktelig siden 2022 og nå i all hovedsak er i overensstemmelse med folkeretten og regler for behandling av krigsfanger.
Russlands viseambassadør, Maria Zabolotskaja, framholdt at russiske styrker respekterer folkeretten, inkludert behandlingen av krigsfanger. Hun kalte møtet i Sikkerhetsrådet et ledd i en pågående desinformasjonskampanje rettet mot Russland, igangsatt av Nato-land som støtter Ukraina.
– Målet er å avspore fredsbestrebelsene og rettferdiggjøre angrep mot russiske områder og sivile, sa hun.
(©NTB) FN anslår at minst 16.000 ukrainske sivile blir holdt i forvaring av russiske styrker på ukjent sted. Mange sivile og krigsfanger blir utsatt for systematisk tortur, dårlig behandling og tidvise seksuelle overgrep.
Opplysningene kom fram under et uformelt møte i Sikkerhetsrådet, der visegeneralsekretær for menneskerettigheter, Claudia Fuentes Julio, redegjorde for situasjonen for sivile og krigsfanger i tiden etter invasjonen i 2022.
– Utbredt tortur og dårlig behandling av sivile og krigsfanger skjer stadig, blant annet seksuelle overgrep, sa Julio.
Hva skjer bak fronten?
Initiativet til møtet i FN kom fra Latvia og Storbritannia for å sette søkelys på det som skjer vekk fra de daglige angrepene med droner og raketter. Russland er fast medlem av Sikkerhetsrådet, og landenes representanter fikk også høre russiske rapporter om overgrep fra ukrainsk side.
Julio opplyste at FN-representanter har intervjuet 910 ukrainske krigsfanger og 403 sivile etter deres løslatelse. FN har ikke hatt anledning til å besøke forvaringssentre på russisk område, og anslaget over hvor mange som holdes der, er ikke gruppert i kvinner og barn.
Over 95 prosent av krigsfangene og 85 prosent av de sivile har fortalt om tortur og dårlig behandling, ofte gjentatte ganger. De melder også om seksuelle overfall, inhumane bo- og leveforhold med for lite mat og utilstrekkelig helsetilsyn, heter det.
Vitnesbyrd
Medlemmene av rådet hørte dramatiske selvopplevde historier fra enkeltpersoner, som tataraktivisten og menneskerettighetsforkjemperen Leniie Umerova fra Krym som kalte seg politisk fange hos russerne i nesten to år.
De fikk også høre hva som skjedde med den ukrainske soldaten Khuan Leyva Garsiya, som var blant de mange hundre soldatene som holdt ut i flere måneder i stålverket Azovstal i den beleirede byen Mariupol i mai 2022. De overga seg til slutt til russerne.
Garsiya er født i Mariupol med russisk mor og cubansk far. Han ble holdt som krigsfange i 1183 dager og veide 55 kilo da han ble løslatt. Han fortalte om tortur og at han ble ydmyket og slått hardere enn sine medfanger fordi russerne mente at han, med sin cubanske tilknytning, var en utenlandsk leiesoldat eller en amerikansk spion siden han gikk på college i USA.
– Russerne var rasende fordi noen med bånd til Cuba, som de anså for å være en alliert, kunne slåss mot den russiske okkupasjonsstyrken, fortalte Garsiya i rådet, kledd i ukrainsk militæruniform.
Også russiske klager
FN opplyser at også russerne som har vært i forvaring hos ukrainere, melder om overgrep og dårlig behandling. FNs representanter har intervjuet 816 russere og 57 krigsfanger fra 45 land som har slåss på russisk side i Ukraina.
Rundt halvparten meldte om ulike typer overgrep, særlig i den første fasen av fangenskapet. FNs inspektører i ukrainske leirer opplyste at forholdene har bedret seg betraktelig siden 2022 og nå i all hovedsak er i overensstemmelse med folkeretten og regler for behandling av krigsfanger.
Russlands viseambassadør, Maria Zabolotskaja, framholdt at russiske styrker respekterer folkeretten, inkludert behandlingen av krigsfanger. Hun kalte møtet i Sikkerhetsrådet et ledd i en pågående desinformasjonskampanje rettet mot Russland, igangsatt av Nato-land som støtter Ukraina.
– Målet er å avspore fredsbestrebelsene og rettferdiggjøre angrep mot russiske områder og sivile, sa hun.
(©NTB)
